Kenneth J. Alford, britisk komponist og korpsdirigent. Kalt den Britiske Marsjkongen eller Storbritanias Sousa.

Sønn av Robert Ricketts, en kullhandler i London's East End, født i området som gir rett til å kalle seg en ekte cockney. Hans mor, Louisa, var født Alford. Frederick (kalt Joe) var deres fjerde barn, det femte (født 1884) var Randolph Robjent som også ble (marsj)-komponist under navnet Leo Stanley. Begge guttene var musikalske, spilte piano og var korgutter i kirken. Foreldrene døde mens guttene var unge (faren sist - da Joe var 14), og de bestemte seg da for å gå inn i det militære og bli korpsmusikere.

Alford løy på alderen og ble opptatt som Band Boy i Royal Irish Regiment i 1895. Han spilte kornett, men hadde som mål å lære seg å spille alle instrumentene i korpset.

Etter 7 års tjeneste i korpset ble han av dirigenten anbefalt til videre utdannelse (Student Bandmaster Course) ved Royal Military School of Music på Kneller Hall, Twickenham. I hans unge alder (23 år) var det en fjær i hatten.

Kurset varte i 2 år (1904-6) og var meget omfattende, blant annet skulle han kunne traktere 5 korpsinstrumenter i janitsjarorkesteret og 5 fra brassbandet. Bestått eksamen betød at man ble Bandmaster i det korpset som måtte ha ledig stilling, eventuelt ble man på skolen til et passende korps var ledig. Alford ble to ekstra år på Kneller Hall som assistent til musikksjefen, Arthur Stretton, før han i 1908 fikk sitt eget korps, Band of the 2nd Battalion of the Argyll & Sutherland Highlanders. Dette ledet han til 1927. Det var særlig i denne perioden at han begynte å komponere.

Som militær kunne han ikke drive sivilt, kommersielt arbeide, som f.eks. utgivelse av sine kompoisjoner. Derfor gjorde Alford dette ved å konstruere og bruke et pseudonym - og konstruerte et artistnavn av fornavnet til sin eldste sønn (Kenneth), sitt eget mellomnavn (Joseph), og morens pikenavn (Alford). Han komponerte og publiserte alle sine verk under dette navnet. Hans bror (som gikk Kneller Hall 1900-1913) gjorde det samme og kalte seg Leo Stanley. Alfords første komposisjon (1908) var marsjen The Thin Red Line. Den, i likhet med hans andre marsjer, har en årsak og en historie, flere i forbindelse med de engelske styrker og første verdenskrig.

Alford var meget godt likt og en usedvanlig god dirigent og komponist som respektert av alle. 1920-årene var gode for ham og korpset, de fikk store tilhørerskarer i parker og overalt de spilte. 1925 var de på 6 måneders tur til New Zealand. Da han fratrådde som dirigent I 1927 var 15.000 mennesker møtt fram.

Men ikke alt var like greit. Hans tidligere sjef på Kneller Hall hadde fratrådt i 1921. Ricketts lå best an til å få stillingen og ble bedt om å søke denne prestisjefylte toppjobben. Han avslo, og det kom senere fram at han kunne ønske seg dirigentjobben i den engelske marinen. Der skulle det bli ledig en stilling som Bandmaster i Band of the Plymouth Division samme år. Han søkte og ble innstilt som nr 1. Den sittende Bandmaster, P. S. G. O'Donnell hadde søkt dirigentstillingen i Grenadier Guards Band som var ledig. Han hadde støtte av Prinsen av Wales, så ansettelsen ble regnet som en formalitet. Men det kom en klage fra en bandmaster i armeen som henviste til en bestemmelse i loven om at medlemmer i Senior Service (Navy og Marines) ikke kunne få stilling i Armeen. Klagen ble tatt til følge, O'Donnell fikk ikke jobben. Dermed ble Alfords tilsettelse tilbakekalt og en kaptein Hector Adkins fikk sjefsjobben på Kneller Hall.

Alford ble ytterligere 6 år i sin opprinnelige jobb, men reglene ble endret og da et marine-korps (Band of the Marines' Depot i Deal, Kent) ble ledig 1927, ble hans søknad innvilget. 1930 flyttet Marinens korps-hovedkvarter dit og hovedkorpset også: "Plymouth Division, Royal Marines" og Alford fikk, - endelig (som han hadde ønsket seg) ledelsen av dette og gjorde det verdenskjent. Han turnerte Canada og besøkte Paris, hadde eget radioprogram (1934-39) og spilte inn plater.

Han fikk majors rang i 1942 men 2 år senere måtte han slutte av helsemessige årsaker. Han ble operert for kreft, men døde året etter. Han etterlot seg kona Annie og 6 barn.

Alfords liste av komposisjoner er ikke så lang. Verkslisten spenner fra den første marsjen (The Thin Red Line), som han ble oppfordret å skrive av sin nye korpssjef som regimentets egen marsj, til Eage Squadron, utgitt trettifire år senere og tilegnet amerikanske flyvere i Royal Air Force før USA gikk med i annen verdenskrig. Tyve år tidligere skrev han sin mest kjente marsj - en av "verdensmarsjene" - Colonel Bogey. Malcolm Arnold brukte temaet fra første og annen del i filmmusikken til "Broen over River Kwai".

Alfords marsjer kjennetegnes av en interessant melodilinje og ditto motmelodi, mens treblåser-"krydder" med triller og løp i det høye register (a la Blankenburg) er sjelden. Marsjene er sett på som typisk engelske, lette på foten og med gode harmonier, et sikkert håndverk basert på klassiske prinsipper. Han var en forkjemper for at saxofonen skulle med i britisk militær besetning, og var den første til å skrive for sekkepipe og korps.

Han skrev 18 marsjer som har gitt ham den uformelle ærestittelen den Britiske Marsjkongen. I tillegg finnes et mindre antall publisert underholdningsmusikk samt mange upubliserte arrangementer av klassisk musikk, særlig opera-utdrag. Kvaliteten på den forholdsvis lille marsjproduksjonen, tilsier at alle nevnes her:

  • The Thin Red Line (1908)
  • Holyrood (1912)
  • The Vedette ( 1912)
  • Colonel Bogey (1914)
  • The Great Little Army (1916)
  • On the Quarter Deck (1917)
  • The Middy (1917)
  • The Voice of the Guns (1917)
  • The Vanished Army (1918)
  • The Mad Major (1921)
  • Cavalry of the Clouds (1923)
  • Dunedin (1928)
  • Old Panama (1929)
  • H.M. Jollies (1929)
  • The Standard of St. George (1930)
  • Colonel Bogey on Parade, march medley (1934)*
  • Army of the Nile (1941)
  • By Land and Sea (1941)
  • Eagle Squadron (1942)
  • Lilliburlero (1942)*
  • Life on the Ocean Wave, regimental march (1944)*

* Regnes vanligvis ikke med i listen over originale marsjer.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.