Kennedy ledet broren Johns senatsvalgkamp i Massachusetts i 1952, han arbeidet i Adlai Stevensons presidentvalgkamp i 1956 og ledet i 1960 brorens presidentvalgkamp.
Fra 1961 til 1964 satt han som justisminister (Attorney General) i brorens regjering. I regjeringen spilte han en viktig rolle som rådgiver for sin bror i striden om opphevelse av raseskillet i sørstatene. Han var også sentral i håndteringen av Cubakrisen i 1962.
Høsten 1964 trakk han seg som justisminister for å stille som demokratenes senatskandidat fra New York. Han vant og tok sete i Senatet i januar 1965.
I 1968 kunngjorde han sitt kandidatur som demokratenes presidentkandidat og vant primærvalget i flere delstater. Han gjorde seg til talsmann for sosial og økonomisk utjevning og for kritikk av USAs krigføring i Vietnam.
Tross de sterke resultatene i primærvalgene er det ikke opplagt at Kennedy ville vunnet sitt partis nominasjon til presidentvalget om han ikke var blitt drept før landsmøtet. Før en reform av nominasjonsordningen i 1972 hadde partiets lederskikkelser stor stemmetyngde på landsmøtet, og deres og president Lyndon B. Johnsons foretrukne kandidat var Hubert H. Humphrey, som også ble nominert.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.