Kenji Mizoguchi, japansk filmregissør, en av filmhistoriens betydeligste. Han debuterte 1922, men dessverre er de fleste av hans stumfilmer gått tapt.

Gjennombruddet kom i 1930-årene, først med en serie melodramaer med kvinneskjebner i sentrum, deretter med de realistiske Naniwa erejii (1936) og Gion no shimai (1936). Den sistnevnte ble fordømt av sensuren, og Mizoguchi konsentrerte seg om historiske dramaer, ofte med tilknytning til tradisjonelle japanske teaterformer. Høydepunkter er Zangiku monogatari (1939) og Genroku Chushingura (1942). Mot slutten av sin karriere kom en serie mesterverker som er blitt stående som det ypperste i japansk film: Ugetsu monogatari (1953), Sansho dayu (Fogden Sanshu, 1954) og Chikamatsu monogatari (1954). I Yokihi (1955) tok han i bruk farger for første gang. Hans siste film ble Akasen chitai (Skammens gate, 1956) som foregår blant prostituerte.

Mizoguchis filmer forener en realistisk tendens med en svært raffinert visuell estetikk. Hans stil kjennetegnes av helbilder; kameratagningene kan være lange, men er naturlig integrert i filmens rytme.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.