Kekkonen-planen

Kekkonen-planen var et forsøk på å traktatfeste Nordens stilling som atomfri sone. Forslaget ble første gang stilt av den finske presidenten Urho Kekkonen i 1963, og ble deretter stilt på nytt flere ganger i løpet av de kommende årene. Forslaget om en atomfri sone i Norden kom til tross for at de nordiske land aldri hadde hatt atomvåpen, og forslaget ble aldri satt ut i livet.

Forslaget tok utgangspunkt i de nordiske landenes geografiske og sikkerhetspolitiske plassering mellom de to stormaktene i den kalde krigen, USA og Sovjetunionen. Kekkonen ville ha en avtale mellom de fire nordiske landene som skulle bekrefte den faktiske situasjonen, at disse fire stater hver for seg hadde proklamert at de ikke ville fremstille kjernefysiske våpen eller tillate andre stater å stasjonere slike våpen på deres territorium. Planen fikk en kjølig mottagelse av de tre skandinaviske regjeringer. I 1965 supplerte Kekkonen planen med å foreslå en norsk-finsk avtale «som kunne frede grenseområdet mellom de to land for eventuelle krigshandlinger, selv under en konflikt mellom stormaktene».

I 1978 la Kekkonen frem en ny plan, der han hevdet at den våpentekniske utviklingen økte faren for atomkrig i Nord-Europa, og at de nordiske land derfor burde innlede forhandlinger innbyrdes og sammen med stormaktene om rustningskontroll. Målet skulle være en avtale som så fullstendig som mulig sikret Norden som atomfri sone. Også denne versjonen ble møtt med skepsis i de skandinaviske land, blant annet under henvisning til at Norden alt var etablert som atomfri sone.