Kaspar Hauser var et hittebarn med gåtefull bakgrunn som dukket opp i Nürnberg i Tyskland i 1828, da han var rundt 16 år gammel. Selv om han var nesten helt uten språk, fikk han etter hvert formidlet at han hadde tilbrakt sitt liv i et mørkt rom uten kontakt med omverdenen, og hadde livnært seg kun av brød og vann som noen satte inn til ham.
Skjebnen hans fascinerte samtiden, og Kaspar Hauser, som han ble kalt, ble med ett slag berømt. Flere betydelige personer tok seg av ham. I 1831 adopterte den engelske lorden Philip Stanhope (1781–1855) ham.
En dag i 1833 kom Kaspar Hauser hjem med et knivstikk i brystet og døde tre dager senere. Man fant aldri ut hvem som stod bak ugjerningen, og det oppstod en rekke teorier om hans opphav, liv og dødsårsak. Fortsatt er dette et mysterium, og Kaspar Hauser fascinerer den dag i dag både kunstnere og forskere.
Den hemmeligheten som omgav hans liv, har inspirert en rekke forfattere, blant andre Paul Verlaine, Georg Trakl i Kaspar Hauser Lied (1903), Jakob Wassermann i romanen Caspar Hauser oder Die Trägheit des Herzens (1908) og Peter Handke i teaterstykket Kaspar (1968). I 1973 laget Werner Herzog en film basert på hans skjebne med tittelen Jeder für sich und Gott gegen alle (Alle for seg og Gud mot alle).
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.