kunst i Kasakhstan

Kasakhstans kunsthistorie viser i stor grad kunsthåndverk knyttet til en nomadisk livsstil typisk for store deler av landets befolkning. Dekorasjoner av bruksgjenstander, billedvev, keramikk og lærarbeid har vært dominerende. Påvirkning fra skytere i tiden før vår tidsregning, og i middelalderen islamsk kunst, er tydelig. Fra 1800-tallet av ser man innflytelsen fra særlig russisk kunst.

Karakteristisk for kasakhernes dekorative stil er symmetrisk arrangerte, store stiliserte planter og symboler, for eksempel sauehorn, kamelspor og slangehode. Mønstrene kunne også inneholde enkle genrescener eller enkeltfremstillinger av sko, sandaler eller en moské.

Den første kasakhiske kunstner i moderne forstand, Chakan Valikhanov (1835–1865), laget tegninger og akvareller av landskaper, dagligliv, folkeliv samt portretter. Den ukrainske kunstneren Taras Sjevtsjenko bodde i eksil i Kasakhstan 1847–1857. Også russiske kunstnere virket i landet, blant annet medlemmer av kunstgruppen Vandrerne, som malte landskaper og motiver fra Kasakhstan. Fra 1930-årene utviklet det seg en nasjonal kunst som integrerte europeisk figurativ kunst og lokale dekorative elementer.

Kasakh-skolen i sovjetisk figurativ kunst ble grunnlagt av kunstnere som hadde studert i Moskva og Leningrad (St. Petersburg), og som kom tilbake i slutten av 1950-årene og i begynnelsen av 1960-årene. Deres kunst kunne være romantisk, lyrisk eller nasjonal; inspirert av folkekunst og av nomadelivet i Kasakhstan. I 1960- og 1970-årene arbeidet flere kunstnere i en folkloristisk-episk stil, blant annet Salikhitdin Aytbayev, Shaimardan Sariev og Abdrashit Sydykhanov. Mot slutten av 1970-årene og i 1980-årene ble kunsten mer intellektuell, med flere ulike og til dels motstridende tendenser.

Blant kasakhstanske samtidskunstnere i nyere tid finnes multimediakunstneren Said Atabekov (født 1965), Almagul Menlibayeva (født 1969) og den Oslo-baserte installasjons- og konseptkunstneren Ayatgali Tuleubek (født 1985).