arkitektur i Kasakhstan

I første halvdel av 1800-tallet ble det reist russiske fort som gradvis utviklet seg til byer i det som i dag er Kasakhstan. Landet var den gang en del av det russiske imperiet. I nordlige og østlige deler av landet bestod byene av et fort, en kosakklandsby (stanitsa), en tatarbosetning og selve byen. I sørlige Kasakhstan bestod byene gjerne av to deler: en tradisjonell gamleby og en europeisk-påvirket bydel med brede gater og plasser. Offentlige bygninger ble reist i en russisk-inspirert stil, ellers var enetasjes tre- eller murhus mest vanlig.

Mausoleer ble reist i murstein, enten i en kubisk form med en høy portal over en lansettformet inngang (Zhuzdens mausoleum i Karagandinskaja-regionen fra midten på 1800-tallet) eller formet som et telt (for eksempel det sekskantede mausoleet i Ergali fra tidlig 1800-tallet).

Av religiøse minnebyggverk finnes to hovedtyper: sagana-tam, et gravmonument med rektangulær grunnplan, uten tak og med vegger dekorert med treskjæring eller maleri. Den andre typen, kulup-tas, er en utskåret minnestøtte i stein.

Utsmykningen av sagana-tam og mausoleene hadde visse likheter med mønstrene på jurtene, den mest typiske boligen på 1800-tallet og i første tredjedel av 1900-tallet, og mønstrene varierte fra folkegruppe til folkegruppe.

Fra begynnelsen av 1920-årene, da Kasakhstan var blitt en del av Sovjetunionen, startet en storstilt oppbygging av arbeiderlandsbyer og industrisentre. Arkitektur og byplaner fulgte stort sett samme mønster som resten av Sovjetunionen. I Almaty og andre byer ble det reist byggverk i konstruktivistisk og klassisistisk stil; av og til med dekorative elementer i tradisjonell stil.

Av nyere arkitektur må nevnes Medeo sportssenter (1972), Kasakh-teateret (1980) og Pionerenes palass (1983), alle i Almaty.