Karoline von Günderrode

Faktaboks

Karoline von Günderrode

Karoline von Günderode

uttale:
gündeˈrode
født:
11. februar 1780, Karlsruhe
død:
26. juli 1806, Winkel
Karoline von Günderode (rundt 1800)

Karoline von Günderrode var en tysk forfatter og en av de første profilerte kvinnelige forfatterne i tyskspråklig litteratur. Hennes litterære verk ble lenge stående i skyggen av interessen for hennes tragiske skjebne.

Biografi

Günderrode ble født inn i en gammel adelsfamilie, men etter farens tidlige død ble resten av familien fattig, og hun tilbrakte fra 1797 flere år i et evangelisk damestift i Frankfurt. I Frankfurt ble hun kjent med søsknene Bettina von Arnim og Clemens Brentano og ble dermed en del av det romantiske miljøet i Tyskland. Hun var mye syk, og både brev og hennes egne litterære tekster vitner om en kvinne som ikke fant seg til rette i sin samtid. Hun innledet et kjærlighetsforhold til filologen og myteforskeren Friedrich Creuzer (1751–1858), som var gift på annet hold. Da han avsluttet forholdet, tok hun sitt eget liv, bare 26 år gammel.

Forfatterskap

Günderrode debuterte under pseudonymet Tian med Gedichte und Phantasien (1804), som ble positivt omtalt av blant annet Johann Wolfgang von Goethe, året etter ga hun ut Poetische Fragmente (1805). Melete, en samling dikt og prosatekster som ble gitt ut posthumt, har selvbiografiske trekk; i figuren Eusebio portretterer hun Friedrich Creuzer.

Günderrodes forfatterskap er preget av konflikt mellom egne ønsker og ambisjoner på den ene siden og samtidens konvensjoner på den andre. Refleksjoner over døden er et gjennomgående tema, og tekstene har en sørgmodig tone. Hennes tydelige språk ble i samtiden oppfattet som «ukvinnelig», og selv distanserte hun seg klart fra det hun kalte «kvinnelige dyder».

Litteraturhistorisk er Günderrode en overgangsfigur mellom klassisismen og romantikken. Gjennom sine kritiske kommentarer til datidens kvinneideal var hun langt forut for sin tid.

Betydning

Günderrode har blitt omtalt som den tyskspråklige litteraturens Sapfo. Hennes liv og død er myteomspunnet og har inspirert både biografer og forfattere. Opptakten dannet Bettina von Arnim, som skrev en biografi i brevs form om Günderrode: Die Günderode. Briefroman (1840). I 1946 skrev sveitseren Albert Steffen (1884–1963) teaterstykket Caroline von Günderrode. Eine Tragödie aus der Zeit der deutschen Romantik.

Christa Wolf behandlet Günderrodes skjebne i romanen Kein Ort. Nirgends (1979). Her beskriver hun et fiktivt møte mellom Günderrode og Heinrich von Kleist, en annen av den tyskspråklige litteraturens tragiske skjebner. Wolf ga også ut Der Schatten eines Traumes. Gedichte, Prosa, Briefe, Zeugnisse von Zeitgenossen (1979), en samling av Günderrodes tekster. Wolfs beskjeftigelse med Günderrode bidro til økt interesse fra forskere, blant annet i litteraturhistorisk og edisjonsfilologisk sammenheng. Sämtliche Werke und ausgewählte Studien ble utgitt i 3 bind i 1990.

I 2006 kom biografien Die Erde ist mir Heimat nicht geworden. Das Leben der Caroline von Günderrode av Dagmar von Gersdorff (født 1938).

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg