Gjenfødelse

Ifølge hinduismen utvikler sjelen seg gjennom gjenfødelse i flere liv. Her vises en sjel, representert av en lysstråle, i sju påfølgende liv. Reinkarnasjon er styrt av karma. Handlinger et menneske har gjort i tidligere liv, danner årsaker og betingelser for dette livet.

Av /Hinduism Today (2011).
Lisens: CC BY 2.0

Karma er læren om at handlinger gjort mot andre har konsekvenser for en selv i dette eller senere liv. Begrepet stammer fra indisk religion og betyr handling og handlingers resultat.

Faktaboks

Uttale
kˈarma
Etymologi
av sanskrit ‘handling, gjerning’, pali kamma

Begrepet karma brukes for å forstå gjenfødelseskretsløpet. Når personer dør, leder karma til en ny fødsel fordi virkningene av personers handlinger ikke er avsluttet.

Karma og gjenfødsel

Karma er en del av læren om gjenfødelse i indiske religioner. Konsekvenser av handlinger gjort mot andre som vi ikke opplever konsekvensene av i dette livet, vil gå videre til neste liv. I indisk religion er det livet som vi lever nå, bare et i en rekke liv. Alle som lever, har levd mange liv tidligere, og de fleste vil leve mange liv etter dette. Rekken av gjenfødsler kalles samsara og har en negativ konnotasjon. Det endelige målet er å unnslippe samsara.

Karma dreier seg om virkninger handlinger kan ha. Handlinger vurderes som gode, nøytrale eller dårlige etter hva slags karmiske konsekvenser de får. Ifølge dette trosbildet avhenger det neste livet av hvordan personen har levd i dette livet og behandlet andre, både guder, andre mennesker og naturen. Gode handlinger gir karma som fører til et bedre liv, mens dårlige handlinger gir karma som fører til et verre liv. Et bedre liv kan bety gjenfødelse i en guddommelig himmel, et verre liv gjenfødelse i et helvete. Opphold i en himmel eller et helvete er bare midlertidige.

Frelse fra gjenfødelse

Gjenfødelse er i indisk religion for det meste blitt sett på som noe negativt. Religionens mål var frihet fra karma og gjenfødelse. Siden karma er det som binder oss til gjenfødelse, blir karma et hovedproblem. Indisk religion foreslår flere løsninger på problemet.

Fordi karma er et resultat av aktivitet, var et svar på å unngå karma å avstå fra all handling. I shramana-tradisjonene, som jainismen og buddhismen var del av, ble utmelding av samfunnet sett på som essensielt for å oppnå frihet fra karma. Å oppnå frelse var en fulltidssyssel som munk eller nonne.

Karma-begrepet er et av Indias viktigste bidrag til menneskehetens religiøse fellesarv og er sentralt i alle indiske religioner. Men det er ulike fortolkninger.

Karma i jainismen

I jainismen blir karma forstått som en materie som klistrer seg til sjelen. Det er åtte hovedtyper karma: Fire er skadelige, og fire er ikke-skadelige. De skadelige er de som påvirker sjelens evner. Disse fire er:

  • karma som gjør personen full av begjær og leder til ekstreme synspunkter
  • karma som gjør personen uvitende
  • karma som ødelegger for bruk av sanser og for evnen til å trekke slutninger, og som svekker sjelens overnaturlige evner
  • karma som hindrer sjelens energi, slik som evnen til å gi gaver og dele med andre

De fire ikke-skadelige formene for karma er:

  • karma som bestemmer om opplevelser føles behagelige eller ubehagelige
  • karma som bestemmer hva slags vesen vi gjenfødes som
  • karma som bestemmer hvor kort eller langt liv vi får
  • karma som bestemmer hvilken samfunnsklasse vi fødes inn i

I jainismens lære for asketer er all karma negativ, og målet er å bli kvitt all karma-materie. Asketer kan oppnå dette gjennom et liv med streng askese. Livet avsluttes med en frivillig død, sallekhana, der personen slutter å spise og drikke og dør omgitt av asketvenner og lekfolk.

I jainismen gir all smerte som vi påfører dyr og planter, karma. Alle jainer er vegetarianere. Munker og nonner kan ikke selv lage mat fordi det innebærer vold og derfor påfører sjelen ny karma. Lekfolk lager mat, og det er en forståelse at de får en form for karma-belønning, god karma, ved å utføre tjenester for munker og nonner.

Karma i buddhismen

Buddhismen er den gyldne middelvei, og dette gjelder også i håndteringen av karma. Karma er ikke bare negativt, slik som den var i den tidlige jainismen. Karma i buddhismen blir definert som intensjonen, cetana. Intensjon kan være god eller dårlig, kyndig (kaushalya) eller ikke-kyndig (akaushalya). Det er intensjonen som er avgjørende for de karmiske konsekvensene av handlingene. Dermed kan også karma være god eller dårlig. Ikke-intenderte konsekvenser av handlinger er ikke en kilde til karma. Det å ville det gode er nok.

Buddhismen innskrenket også hvilke vesener som var inkludert i karma-loven. Disse gruppene var guder, mennesker, sulten avdød ånd, dyr og vesener i helvete. Ifølge buddhismen gir ikke vold mot planter dårlig karma, siden planter er utenfor karma-loven. Fordi karma defineres av intensjon, er ikke de fleste buddhister vegetarianere. Ifølge buddhismen gir det ikke dårlig karma å spise kjøtt, det er kun den som dreper, og dem det spesifikt drepes for, som får dårlig karma.

I noen buddhistiske tradisjoner kan god karma overføres til andre. Det er vanlig å gi gaver til buddhistklostre på vegne av nylig avdøde og overføre den gode karmaen til dem for å sikre dem en gjenfødelse i en guddommelig himmel.

Karma i hinduismen

Pilegrimer på Brahmagiri
Pilegrimer på åsen Brahmagiri der elven Godavari starter, får utført et ritual for seg for å fjerne dårlig karma.
Pilegrimer på Brahmagiri
Lisens: CC BY SA 3.0

I hinduismen finnes det ulike forestillinger om karma. Karma er knyttet til rett og gal handling og resultatene av dette i nye gjenfødelser. Men i hinduismen er rett og gal handling problematisert på ulike måter. Å følge dharma gir god karma, og i hinduismen er dharma rett handling. Mye av hinduismens religiøse litteratur handler om å forstå hva som er rett handling.

I hinduismen er det ulik dharma for barn og voksne, kvinner og menn, og ulik dharma for ulike yrker og slekter. Alt dette påvirker karma. Den viktige teksten Bhagavadgita handler om karma. Tekstens hovedspørsmål er: Hvordan skal mennesker kunne gjøre sine samfunnsplikter uten å få dårlig karma når pliktene synes å stå i strid mot det som er rett? Ifølge Bhagavadgita vil personer som utfører de pliktene som samfunnet har pålagt dem, ikke få dårlig karma. Men betingelsen for dette er at de utfører handlingene uten egoistiske grunner, for fellesskapets beste. Den beste måten å få til dette på er ved å ha guden Krishna i tankene, ifølge denne teksten. Dette illustrerer at hinduismen er en samfunnsreligion. I hinduismen, slik det forkynnes i Bhagavadgita, har gudene makt til å sette en strek over folks dårlige karma. Dette gjøres med enkel tilbedelse med blomster, frukter og røkelse på et alter. For ens egen karma er det viktig å ha et godt forhold til guder og gudinner.

I hinduismen er også forestillingen om renhet og urenhet sentral, og dette er også en del av karma-tenkningen. Handlinger som gir dårlig karma, leder til urenhet, men slik urenhet kan fjernes gjennom ritualer. Enkelte steder for pilegrimsferd er særlig viktige fordi det på disse stedene finnes hellig kraft som fjerner dårlig karma. Elven Ganges har slike evner til å rense bort dårlig karma, men også mange andre elver og vann har denne evnen. Som oftest må pilegrimene utføre enkle ritualer slik som rituell bading, tenning av lys og enkel resitering av mantraer. Den store samlingen av pilegrimer for kumbhamela-ritualet i byen Prayagraj (tidligere Allahabad), med opp mot hundre millioner besøkende, skyldes at folk her får vasket vekk dårlig karma forårsaket av handlinger utført i dette eller tidligere liv. Mange eldre kommer hit fordi de ønsker å få vasket vekk dårlig karma før de dør for på den måten å sikre en god gjenfødelse eller oppnå frelse fra gjenfødelse.

Spor og tendenser

Ifølge læren i indisk religion og filosofi etterlater handlinger seg karma. Spor og tendenser som former seg i sinnet etter handlinger, er en del av karma. Mennesker former seg selv gjennom sine handlinger. Det en person liker og misliker, forsterker seg ved handlinger, hvis man ikke aktivt søker å motarbeide disse tendensene. Buddhismens idé om at det er intensjonen i handlingen som teller, betyr at når man ser en god handling, kan man mentalt ta del i den, leve seg inn i den og dermed få god karma selv. Slik innlevelse virker ifølge buddhismen dannende på sinnet og setter spor som leder sinnet i riktig retning.

Karma og fri vilje

I indisk religion og filosofi har menneskene fri vilje og er i prinsippet de eneste som produserer karma med sine handlinger. Dyr følger instinkter og lider seg gjennom dårlig karma, mens guder bruker opp god karma. Dyr og guder kan bli gjenfødt som mennesker og igjen få mulighet til å forme sin skjebne. Menneskers skjebne er at man alltid må velge. Karma fra tidligere liv påvirker hva man liker, og hvordan man tenker, men ifølge ideen om karma har mennesker likevel alltid et valg. Det er hvordan man velger, som produserer ny karma. Det er derfor ingen motsetning mellom karma og frihet i indisk religion og filosofi.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg