Karl Rahner, tysk jesuitt, teolog. Han trådte inn i jesuittordenen 1922 og ble presteviet 1932. Underviste i teologi ved universitetet i Innsbruck fra 1936, avbrutt av krigen, og ble utnevnt til professor i dogmatisk teologi 1949. Han var professor ved universitetet i München 1964–67 og deretter i Münster 1967–71. Han deltok som teologisk ekspert ved 2. Vatikankonsil (1962–65). Rahners grunntanke var å bygge opp en ny forståelse av Thomas Aquinas' metafysikk som tok hensyn til Immanuel Kants kritikk. Påvirket av Martin Heidegger forsøkte Rahner å uttrykke i eksistensielle kategorier Thomas Aquinas kunnskapsteori og lærte at den menneskelige subjektivitet fungerer med Gud som ytterste referanseramme. Disse tankene fremsettes i detalj i hans verk Geist in Welt (1939). I Hörer des Wortes (1941) analyserer han den kristne åpenbaring, mens Grundkurs des Glaubens (1976) er en presentasjon av den katolske kirkes tro, som fremstilles enda fyldigere i Schriften zur Theologie (23 bind, 1959–78). Fra 1958 var han, sammen med H. Schlier, redaktør av serien Quaestiones Disputatae. Han var en av utgiverne av Lexikon für Theologie und Kirche og Sacramentum Mundi. Rahner står som en av de mest betydelige katolske teologer på 1900-tallet.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.