Karl L. King, amerikansk komponist og korpsdirigent. Komponerte for korps og for sirkus.

11 år gammel flyttet familien til Canton, Ohio, en by med 2 musikkorps men ikke noe organisert musikkopplæring i skoleverket slik det er i dagens USA. Skulle ungdommen spille i korps, måtte de ta privattimer. Karl betalte for sin første kornett og den første leksjonen ved å selge aviser. I 1903 ble han med i et nystartet guttekorps, Canton Marine Band som trombonist og to år senere forlater han skolen for å arbeide i et trykkeri. Senere spilte han tenorhorn i Thayer Military Band of Canton og begynte å komponere. Sin første komposisjon fikk han utgitt da han var 17 år. Dette til tross for svært mangelfull opplæring. Han tok pianotimer, men hadde kun en time i musikkteori, av en omreisende musiker som viste ham endel akkordprogresjoner på pianoet. Han lærte seg selv å komponere ved å studere andres arbeider. I 1911, 20 år gammel, hadde han fått solgt og utgitt 23 komposisjoner og spilte nå profesjonelt i et korps i Colombus, Ohio samtidig som han begynte sin karriere som sirkusmusiker.

Karl fikk jobb som musiker i Sells-Floto Circus i 1912 og tunerte med Barnum and Bailey året etter før han var tilbake i Sells-Floto/Buffalo Bill Combined Shows, nå som orkesterleder. (Sirkus i USA på denne tiden hadde et helt lite korps som orkester og de spillte "korpsmusikk" til showet, i pausen og før forestillingen.)

Tre år senere fikk han tilbud om orkesterlederjobben i Barnum and Bailey og ble der til 1918 da han nygift flyttet tilbake til Canton. Der tok han over McKinley's Own Band før han i 1920 flyttet til Iowa for å bli dirigent i Fort Dodge Municipal Band samtidig med at han begynte egen forlagsvirksomhet. Korpset ble snart ansett som et av de beste i Amerika.

De neste femti år reiste han over hele midtvesten og dirigerte skolekorps og voksenkorps samtidig med en økende virksomhet som komponist og forlegger. Hans musikalske dyktighet, fine vesen og gode humør gjorde ham til en svært populær gjestedirigent.

Hans musikalske teori var enkel: han følte at korpsmusikk lå amerikanerne i blodet og fikk dem til å føle seg glade og begeistret. Hva folk ønsket var en god melodi de kunne synge, nynne eller plystre. Her lærte han mye av Sousa som hadde de samme ideer. Det er mange som mener at Karl Kings marsjer er de beste nest etter Sousa. En vesenforskjell er at King skrev enklere enn Sousa og på den måten appellerte til skolekorps og yngre grupper.

Karl King var blant de første medlemmene i ABA, American Bandmasters Association, og en av de første presidenter. Han hadde ellers mange æresbevisninger og fikk bl.a. en bro oppkalt etter seg i Fort Dodge og en æresdoktorgrad fra Phillips University, Enid, Oklahoma. 22. oktober 2006 ble det reist en bronsjestatue av ham i legemsstørrelse i Fort Dodge' Karl King Memorial Park; like ved musikkpaviljongen der korpset hans spilte konserter på søndagskveldene hver sommer i 50 år.

Han skrev og utga ialt 290 verk, valser, overtyrer, galopper etc. men er mest kjent for sine marsjer, bl.a. Barnum & Bailey's Favorite, Bonds of Unity, The Goldman Band og Trombone King. Også en liten serenade, A Night in June er mye spilt.

  • Carrolton (1909)
  • Emblem of Freedom (1910)
  • The Center Ring (1911)
  • Neddermeyer Triumphal (1911)
  • Robinson's Grand Entree (1911)
  • Garland Entree (1912)
  • The Huntress (1916)
  • Hosts of Freedom (1920)
  • Fête Triumphal (1923)
  • Pride of the Illini (1928)

Gerardi, Jess Louis jr.: Karl K. King: His life and his music. Doktoravhandling ved University of Colorado, 1973.

Nåværende Karl King Band sin hjemmeside

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.