Karl Goldmark, ungarsk-østerriksk komponist. Goldmark var en meget berømt musikalsk skikkelse i Wien i andre halvdel av 1800-tallet som viser en instrumental oppfinningsrikdom og harmonisk fargeprakt i sin musikk. Han ble berømt for ouverturen «Sakuntala», symfonien «Ländliche Hochzeit» og operaen «Die Königin von Saba».

Goldmark kom fra en meget stor jødisk familie. Han var en av tilsammen 20 søsken. Han studerte to år ved Ödenburg musikkskole 1842–43 for deretter, i 1844, å flytte til Wien for å studere fiolin med Leopold Jansa. Studiene varte i bare 18 måneder, studier han på grunn av økonomiske vanskeligheter måtte oppgi. Han ville imidlertid ikke gi opp å studere og ble først elev ved Wiens tekniske høyskole. I 1847 klarte han å bli antatt som student ved konservatoriet i Wien. Her studerte han fiolin med Joseph Böhm og en kort stund harmonilære med Gottfried Preyer.

Etter bare et år måtte Goldmark imidlertid på nytt oppgi sine studier og virket i stedet i flere år som teater-musiker ved Carls-teatret og «Theater in der Josefstadt». Men denne virksomheten skaffet Goldmark bred erfaring i kunsten å skrive for orkester. I tillegg virket han også som musikklærer, blant annet hadde han Jean Sibelius som elev en kort tid. Goldmark forsøkte seg så som komponist og i 1858 fikk han i stand en konsert med egne verk i Wien. Konserten slo ikke an og desillusjonert flyttet han til Budapest. Han mente at han mislyktes som komponist fordi han manglet en grundig formell utdannelse. I Budapest begynte han derfor et grundig studium av Bachs, Mozarts, Haydns og Beethovens verk samtidig som han inngående studerte musikk-teori og formlære.

Da Goldmark vendte tilbake til Wien i 1860, opplevde han stor suksess med en hel rekke av sine nyeste verk – strykekvartetten op. 8 fra 1860, ouverturen «Sakuntala» fra 1865 senere også operaen «Die Königin von Saba» fra 1875 samt det symfoniske diktet «Ländliche Hochzeit» fra 1877. Med disse komposisjonene plasserte Goldmark seg blant de fremste samtidskomponistene.

Goldmarks musikk er influert fra mange forskjellige kanter. Den tidligste inflytelsen er fra lokale ungarske folkedanser, senere influenser kommer fra Wagner sammen med en tydelig klassisistisk påvirkningen. Helt på slutten av livet kan man spore impresjonistiske strømninger i Goldmarks musikk. Noen av hans modne verk – fremst operaen «Die Königin von Saba» og fiolinkonserten op. 28 – viser et særegent vakkert tonespråk, fullbårent melodisk med en «varm» kromatikk. For en musikalsk kolorist av Goldmarks format, var påvirkningen fra Wagner umulig å komme utenom. Men Wagners sterke antisemitisme gjorde det umulig for Goldmark å oppnå et varmt vennskap mellom dem. Like fullt kom han til å spille en betydelig rolle i grunnleggelsen av Wiens Wagner-samfunn i 1872.

 Goldmark ble æresmedlem av «Gesellschaft der Musikfreunde», utnevnt til æresdoktor ved universitetet i Budapest og ble sammen med Richard Strauss utnevnt til æresmedlem av «Accademia di Santa Cecilia» i Roma.

  • «Die Königin von Saba» (1875)
  • «Merlin» (1886)
  • «Götz von Berlichingen» (1902)
  • «Ein Wintermädchen» (1908)
  • «Ländliche Hochzeit» op. 26 (1875)
  • Symnfoni nr. 2 i E-dur, op. 35 (1887)
  • Konsert for fiolin og orkester nr. 1 i a-moll op. 28 (1877)
  • Konsert for fiolin og orkester nr. 2 (upublisert)
  • Trio for fiolin, cello og klaver nr. 1, op. 4 (1858/59)
  • Strykekvartett i B-dur, op. 8 (1860)
  • Sonate for fiolin og klaver, op. 25 (1874)
  • Kvintett for klaver og strykere nr. 1 i B-dur, op. 30 (1878)
  • Trio for fiolin, cello og klaver nr. 2, op. 33 (1879)
  • Kvintett for klaver og strykere nr. 2 i ciss-moll, op. 54 (1914)

 I tillegg klaverstykker, kor- og solosanger.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.