Karl 4 var en tysk-romersk keiser. Han var konge av Böhmen fra 1346, ble kronet til keiser i 1355, og var sønn av kong Johan 1 av Böhmen (av huset Luxembourg). Karl ble konge i sitt arverike da faren falt i slaget ved Crécy, og ble valgt til tysk motkeiser mot Ludvig av Bayern. Da Ludvig døde året etter, ble han enekeiser i Tyskland. Han styrket sin posisjon ved innrømmelser overfor kurfyrstene i den gylne bulle i 1356, som også satte strammere regler for kongevalgene i Tyskland.

Ved en traktat med Polen i 1348 avsluttet han den langvarige striden om herredømmet over Schlesien, som ble innlemmet i den tsjekkiske stat. I 1368 sikret han seg Nedre Lausitz og i 1373 tvang han Otto av Wittelsbach til å avstå Brandenburg.

Han arbeidet for å styrke næringslivet, blant annet ved å grunnlegge nye byer i Böhmen, og for å styrke tsjekkisk kultur, utvikle det tsjekkiske språk og motvirke germaniseringstendensene. Grunnleggelsen av et erkebispesete i Praha i 1344 hadde frigjort tsjekkerne fra den kirkelige avhengighet av Mainz, og opprettelsen av et universitet i Praha i 1348 gjorde byen til det kulturelle sentrum i Mellom-Europa. I det tsjekkiske Böhmen er han kjent som pater patriae, fedrelandets far, og den berømte broen i Praha bærer hans navn (Karlsbroen).

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.