Karl 3, konge fra 1759, sønn av Filip 5 og Elisabet av Parma. Konge i Napoli 1735–59 (Karl 7), arvet så Spania etter sin halvbror Ferdinand 6. Karl er en typisk representant for det opplyste eneveldet. Han motarbeidet all innskrenkning av kongemakten, men var en utrettelig reformator og velferdspolitiker. Sivil rettspleie ble fjernet fra kirkens innflytelse. Jesuittene ble forvist fra landet 1767, og Karl var med i arbeidet for å få ordenen opphevet 1769. I utenrikspolitikken holdt Karl seg til Frankrike, og han sluttet 1761 den bourbonske familiepakt. I 1762 ble han med i krig mot Storbritannia. Dette førte til nederlag både til sjøs og i Portugal, og Spania tapte Florida. Etter å ha støttet koloniene i Nord-Amerika i frihetskampen, fikk Spania Florida igjen 1783.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.