Karl Knutsson Bonde var konge av Norge i perioden 1449–1450 og konge av Sverige i periodene 1448–1457, 1464–1465 og 1467–1470. I Norge er han kjent som Karl 1, i Sverige som Karl 8.

Karl tilhørte den svenske adelsslekten Bonde. Han sluttet seg til opprøret mot den nordiske unionskongen Erik av Pommern i 1434. Karl ble utnevnt til marsk og ble i 1435 rikshøvedsmann sammen med Engelbrekt Engelbrektsson. I perioden 1438–1441 var han riksforstander. Etter valget av Kristoffer av Bayern til konge i 1441, trakk han seg tilbake og ble slottshøvedsmann i Viborg med store forleninger.

Ved kong Kristoffers død ble Karl valgt til svensk konge i 1448.

I Norge hadde Karl og den nye danske kongen Christian 1 hvert sitt parti. Erkebiskop Aslak Bolt var Karls fremste talsmann, og det var også han som kronet Karl til norsk konge i Trondheim i 1449. Da det ikke lyktes Karl å ta Akershus, måtte de svenske riksråder på et riksrådsmøte i Halmstad i 1450 oppgi Karls krav på Norge.

I Sverige kom det til reisning mot ham, ledet av erkebiskop Jöns Oxenstierna. Karl måtte vike for kong Christian i 1457, og flyktet til Danzig. I 1464 ble han på ny konge i Sverige, men måtte si fra seg kronen året etter. I 1467 ble han kalt tilbake og styrte til sin død. I denne siste perioden gjorde han stadig krav på den norske tronen.

I Karlskrönikan, som er et propagandaskrift for Karl, blir hans styre og person fremstilt i et meget fordelaktig lys.

Karl Knutsson Bonde var gift med Birgitta Turesdotter av slekten Bielke, død 1436, og Katarina Karlsdotter av slekten Gumsehufvud, død i 1450. Han hadde også en frille, Kristina Abrahamsdotter, som han lot seg vie til på sitt dødsleie. Med disse tre kvinnene hadde han en mengde barn; de fleste døde som spedbarn.

  • Harrison, Dick: Karl Knutsson : en biografi, 2002, isbn 91-89442-58-x, Finn boken

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.