Karl 1 – av England og Skottland

Karl 1, var konge av England og Skottland fra 1625-1649 og sønn av Jakob 1 og Anna av Danmark-Norge.

Karls ønske om å styre eneveldig, og hans stadige behov for penger til krigføring, førte til gjentatte konflikter med Parlamentet, særlig om beskatningsretten. I 1628 svarte de på hans krav med en Petition of Right, hvorpå Karl oppløste Parlamentet og regjerte alene 1629–40.

Som sin far favoriserte Karl den episkopale kirke og støtte dermed fra seg puritanerne, særlig etter sitt ekteskap med den katolske Henriette Marie, Ludvig 13s datter. Han kom også i motsetningsforhold til den skotske kirke hvor han prøvde å tvangsinnføre den engelske liturgi. Da skottene gjorde opprør i 1639–40, måtte Karl på ny vende seg til Parlamentet for å få penger til å slå ned opprøret.

Det lange parlament satt fra 1640 til 1653 og vedtok nye innskrenkninger i kongens makt. I 1642 brøt konflikten mellom Karl og puritanerne i Parlamentet ut i borgerkrig. Karls tropper hadde først fremgang, men etter hvert seiret Oliver Cromwells republikanske hær i viktige slag, og ved Marston Moor (1644) og Naseby (1645) ble Karl 1 tilført avgjørende nederlag.

I 1645 overgav Karl seg til skottene, som utleverte ham til Parlamentet. Etter resultatløse forhandlinger rømte Karl i 1648 og begynte krigen på ny med en skotsk hær. Etter et nytt nederlag mot Cromwell ved Preston ble han igjen tatt til fange, stilt for en særdomstol og henrettet i 1649. England var fra da av republikk med Oliver Cromwell som riksforstander. Karl etterlot seg seks barn, deriblant Karl 2 og Jakob 2.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.