Karl Staaff var en svensk jurist og liberal politiker, som var statsminister fra 1905 til 1906 og fra 1911 til 1914. Han regnes som en av opphavsmennene til gjennomføringen av det demokratiske parlamentariske styresettet i Sverige.
Staaff jobbet som advokat i Stockholm fra 1893. Ved valget i 1896 kom han inn i Andra kammaren i Riksdagen, der han raskt ble en samlende skikkelse på den liberale fløyen. I de første årene etter 1900 trådte han frem som den store forkjemperen for en stemmerettsreform, og gjorde seg også gjeldende som en aktiv forkjemper for Norges sak i unionskonflikten. Som konsultativ statsråd deltok han i forhandlingene i Karlstad i 1905.
Etter riksdagsvalget i 1905 dannet Staaff regjering, men da Första kammaren avviste stemmerettsforslaget hans, gikk han av i mai 1906. Etter valget i 1911 dannet han en liberal mindretallsregjering med støtte fra sosialdemokratene. På grunn av sin moderate holdning i forsvarspolitikken kom Staaff i konflikt med kong Gustav 5, som i februar 1914 åpent gikk imot regjeringens syn etter det såkalte Bondetoget. Staaff søkte straks avskjed.
Et utvalg av Karl Staaffs statsvitenskapelige avhandlinger, Det demokratiska statsskicket (2 bind) kom ut i 1917, og Politiska tal (2 bind) kom ut i 1918.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.