Bartholomeu Díaz seilte rundt Kapp i 1488 som første europeer, men den direkte kolonisering fant først sted i 1652, da Jan van Riebeck grunnla Cape Town på vegne av det Hollandske Ost-Indiakompaniet. På dette tidspunkt var særlig afrikanere fra khoikhoi- og san-folket bosatt i området. Senere på 1600-tallet kom mange innvandrere til Kapp-provinsen fra Nederland og Tyskland. Provinsen ble erobret av Storbritannia under Napoleonskrigene, og fikk status som engelsk koloni fra 1806. En stor del av boerne forlot Kapp-provinsen under «det store trekket» som startet i 1830-årene, bl.a. på grunn av motsetninger til britene og opphevelsen av slaveriet. De bosatte seg i egne republikker inne i landet (Transvaal, Oranjefristaten). Det kom i stedet flere britiske innvandrere, og eksportproduksjon av kveg, ull og bomull knyttet Kapp-provinsen nærmere til verdensmarkedet. Før den fullstendige kontroll over Kapp-provinsen var sikret, var det mange kamper mot afrikanske folkegrupper. Det første parlament – uten afrikansk deltagelse – møtte i 1854, og fra 1910 var Kapp-provinsen en del av Sør-Afrikasambandet, fra 1961 en provins i Sør-Afrika.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.