Store norske leksikon
Artikkelstart
Sveits har siden 1979 hatt 23 kantoner hvorav tre (Unterwalden, Basel og Appenzell) er delt i halvkantoner, henholdsvis Obwalden og Nidwalden, Basel Stadt og Basel Landschaft og Appenzell Innerrhoden og Appenzell Ausserrhoden.
| Helkanton 1) | Hovedstad 2) | År for inntre-delse i forbundet | Areal i kvadrat-kilometer 3) | Innbyggere i tusen (2020) 1,3) |
| Zürich, ZH | Zürich | 1351 | 1 729 | 1 539,3 |
| Bern, Berne, BE | Bern | 1353 | 5 959 | 1 039,5 |
| Luzern, LU | Luzern | 1332 | 1 493 | 413,1 |
| Uri, UR | Altdorf | 1291 | 1 077 | 36,7 |
| Schwyz, SZ | Schwyz | 1291 | 908 | 160,5 |
| Unterwalden, OW-NW 2) | Sarnen; Stans | 1291 | 767 | 81,0 |
| Glarus, GL | Glarus | 1352 | 685 |
40,6 |
| Zug, ZG | Zug | 1352 | 239 | 127,6 |
| Fribourg/Freiburg, FR | Fribourg/Freiburg | 1481 | 1 671 | 321,8 |
| Solothurn, SO | Solothurn | 1481 | 791 | 275,2 |
| Basel, BS-BL 2) | Basel; Liestal | 1501 | 555 | 485,3 |
| Schaffhausen, SH | Schaffhausen | 1501 | 298 | 82,4 |
| Appenzell, AI-AR 2) | Herisau; Appenzell | 1513 | 415 | 71,6 |
| Sankt Gallen, SG | Sankt Gallen | 1803 | 2 026 | 510,7 |
| Graubünden, GR | Chur | 1803 | 7 105 | 199,0 |
| Aargau, AG | Aarau | 1803 | 1 404 | 685,8 |
| Thurgau, TG | Frauenfeld | 1803 | 991 | 279,6 |
| Ticino, TI | Bellinzona | 1803 | 2 812 | 351,5 |
| Vaud, VD | Lausanne | 1803 | 3 212 | 805,1 |
| Valais/Wallis, VS | Sion | 1815 | 5 224 | 345,5 |
| Neuchâtel, NE | Neuchâtel | 1815 | 803 | 176,5 |
| Genève, GE | Genève | 1815 | 282 | 504,1 |
| Jura, Ju | Delémont | 1979 | 839 | 73,6 |
1) De offentlige forkortelsene av kantonnavnene er gitt for halvkantonene i Unterwalden, Basel og Appenzell
2) Hovedstad er gitt for halvkantonene i de tre kantonene som er delt i slike
3) Areal og folketall gjelder for helkantonene per 1. januar 2020
Kommentarer
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.