Faktaboks

Kaliningrad

tysk Königsberg, polsk Królewiec, litauisk Karaliaučius.

Königsberg var frem til 1946 byens offisielle navn

Uttale
kaliningrˈad
Kaliningrad

Köningsberg-katedralen på Kneiphof-øya (Kant-øya) i Pregel-elva

Kaliningrad
Av /Shutterstock.
Kaliningrad
Seiersplassen, Kaliningrad.
Av .
Lisens: CC BY 2.0

Kaliningrad er en by i Russland og administrasjonssenter i Kaliningrad fylke. Byen ligger ved elva Pregolja, sju kilometer fra utløpet i Kaliningradbukta. Kaliningrad er spesiell i russisk sammenheng ved at den ikke har landforbindelse til resten av Russland. Den er en russisk eksklave ved Østersjøen.

Før 1945 tilhørte Kaliningrad Tyskland (Øst-Preussen), men ble en del av Sovjetunionen etter andre verdenskrig. Sitt nåværende navn fikk byen i 1946. Inntil da var den kjent som Königsberg. Byen er oppkalt etter Mikhail Kalinin, som innehadde en rekke ledende posisjoner i Sovjetunionen.

I motsetning til de fleste andre russiske byer øker folketallet i Kaliningrad. Byen har hatt en betydelig befolkningsvekst siden rundt 2010. I 2021 hadde den et estimert folketall på 493 000.

Økonomi og næringsliv

Friedrichsburg fort
Friedrichsburg fort, Kaliningrad, ble påbegynt på 1600-tallet. Det ble nedbygd på 1900-tallet, men har blitt restaurert etter 2000.
Av .

Kaliningrad er et viktig transportknutepunkt for jernbane, skip og vei. Byen har gruveindustri, næringsmiddelindustri, trevarebearbeiding, elektroteknikk, fiskeri og fartøyproduksjon.

Kaliningrad er en viktig marinebase med skipsverft og mekanisk industri, fremstilling av cellulose og fiskehermetikk. Byen har betydelig havnetrafikk, særlig over uthavnen Baltijsk, som Kaliningrad er knyttet til ved en åtte meter dyp kanal. Fiskehavnen er delvis for fiskeflåter som opererer i Atlanterhavet.

Russiske myndigheter legger vekt på å trekke arbeidskraft til Kaliningrad, blant annet ved at det er opprettet en økonomisk frisone med gunstige betingelser for investorer. I 2009 etablerte teknologiselskapet ABB et forskningssenter i byen med 400 ingeniører.

Byen ble nesten totalt ødelagt i sluttfasen av andre verdenskrig, først som resultat av amerikanske og britiske angrep, og deretter under den endelige sovjetiske stormingen. En del av de historiske bygningene fra de tyske hundreårene i Königsberg ble kopiert i sovjettiden og seinere. Kombinert med de fine strendene og kurstedene ved havet har dette bidratt til å gjøre byen interessant for turister.

Hovedbasen for den russiske Østersjøflåten ligger i Baltijsk like utenfor Kaliningrad by.

Historie

Königsberg under andre verdenskrig
I Königsberg, som byen het da, stod det et slag mellom Tyskland og Sovjetunionen i sluttfasen av andre verdenskrig. Kampene endte med at Tyskland måtte overgi seg. På bildet, tatt 9. april 1945, ligger sovjetiske soldater i gatene etter at slaget er over.
Av /AKG-images/NTB.

Byen ble grunnlagt som Königsberg av den Tyske orden i 1255, fikk byrett i 1292 og sluttet seg til Hansaforbundet i 1340. I årene 1457–1525 var byen sete for ordenens stormester, og i årene 1525–1618 for hertugen av Preussen. Albertus-universitetet ble grunnlagt i 1544 (nedlagt i 1945). Som handelsby stod Königsberg i skyggen av Danzig (Gdańsk), men var et betydelig kulturelt sentrum. Byen har en helt spesiell plass i filosofihistorien ved at den store filosofen Immanuel Kant levde hele sitt liv her.

I 1939, mens byen fremdeles var tysk, hadde den 372 000 innbyggere. Hele den indre byen ble ødelagt i 1945.

Som følge av andre verdenskrig kom Königsberg og de øvrige nordlige delene av Øst-Preussen under den russiske delrepublikken i Sovjetunionen. De sørlige delene kom inn under Polen. Dette var i henhold til overenskomsten mellom de allierte seiersmaktene. Befolkningen hadde så å si i sin helhet vært etnisk tysk, men innen 1948 var nesten alle lokale tyskere fordrevet til Tyskland. Disse ble erstattet av innflyttere fra det øvrige Sovjetunionen.

I 1967 ble Königsbergslottet revet, til tross for lokale protester. Slottet var allerede i ruiner etter britiske bombeangrep i sluttfasen av andre verdenskrig. Det hadde vært et av landemerkene i Øst-Prøyssen. Rett ved der Königbergslottet stod ble det på 1970-tallet reist en administrasjonsbygning, Rådenes Hus (Dom Sovetov). Dette bygget, selv om det ikke ble helt ferdigstilt, regnes av mange som et nytt landemerke og et tydelig eksempel på stilarten brutalisme innen arkitekturen.

Innen det matematiske fagområdet topologi er byen kjent for det königsbergske broproblem.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg