kali (kamsport)

Under kali-treninger benyttes ulike typer våpen, eksempelvis trestokker, kniver, macheter, pinner og sverd. Treningsvåpnene er laget av aluminium eller tre. Enkelte stilarter trener også med improviserte våpen som paraplyer, penner, tau, sjal og annet som kan benyttes i farlige situasjoner der vanlige våpen ikke er tilgjengelige.

Stokkene som benyttes er ofte mellom seksti og sytti centimeter lange, og har som hensikt å fungere som en forlengelse av armen. Utøverne trener med én eller to stokker. Ved bruk av to stokker, benyttes gjerne én til forsvar og én til angrep. Det kan også trenes med en lang stokk på rundt 160 centimeter, som kalles bankaw.

I motsetning til i mange andre kampsporter, får kali-utøvere ikke lære våpenløse teknikker før de har erfaring med grunnleggende våpenbruk. Dette begrunnes med at en person må ha kunnskap om våpen for å kunne forsvare seg mot et.

Utøverne trener i løse, lette treningsklær og gode joggesko. På kamptreninger og i konkurranser benyttes beskyttelsesutstyr i form av hodebeskytter, hansker og vest.

Under en gradering må utøverne vise bestemte teknikker og svare på teoretiske spørsmål. Det kan arrangeres to eller flere graderinger i året. Eksempel på beltegrader er gult, oransje, grønt, blått, lille, brunt (tre grader), svart (1. til 12. dan).

Det arrangeres forskjellige kali-mesterskap rundt om i verden med ulike regelsett. Flere stilarter kan konkurrere i samme mesterskap.

En konkurranse i kali kjennetegne av raske slag, blokkering, unnvikelser. Deltagerne kan blant annet få poeng for rene treff, god styrke i slagene, unnvikelser og blokkeringer av motstanderens slag. Det er mulig vinne ved teknisk knockout.

I Norge arrangeres offisielle konkurrerer etter internasjonalt standardiserte regler satt av World Eskrima Kali Arnis Federation (WEKAF).

Det kan konkurreres i seks kategorier:

Single stick: Kamp med én trestokk og fullt beskyttelsesutstyr. Kampen består av tre runder á ett minutt. Poengsystemet er det samme som i boksing. Stokk skal være 70 centimeter lang, laget av tresorten rattan og veie cirka 200 gram. Det er lov å slå motstanderen med stokken fra knærne og opp, med unntak av hvis vedkommende står med ryggen til. Da er det forbudt å slå mot ryggen. Spark, slag og låsninger er også forbudt.

Double stick: Kamp med to stokker og fullt beskyttelsesutstyr. Reglene er de samme som i single stickfight.

Padded stick: Kamp med kun hjelm og polstret stokk.

Team: To lag bestående av tre utøvere kjemper mot hverandre.

Knife fighting: Knivkamp.

Sayaw: Fritt mønster. Utøveren velger selv hvilket våpen hun vil bruke. Poeng gis for utførelse, variasjon i teknikker, vanskelighetsgrad, koordinasjon, smidighet og presisjon.

Det antas at de filippinske kampsportene utviklet seg som et resultat av stammekriger og mye lokal uro som ga befolkningen et behov for å forsvare seg. Våpnene som benyttes, gjenspeiler landets gamle skog- og kystkultur.

Da det filippinske øyriket ble kolonisert av Spania på 1500-tallet, fikk spanjolene raskt erfare at deler av lokalbefolkningen var svært godt trente i kampsport. Allerede på den tiden var trestokker og forskjellige knivvåpen utbredt. Under århundrene som spansk koloni, ble flere av de filippinske kampsportene påvirket av spansk fektekunst, og mange innehar fortsatt elementer av dette i dag.

Det trenes på flere ulike filippinske stilarter Norge. Doce Pares Multi Style System, Kali Sikaran og Pambuan Arnis er registrerte medlemmer av Norges Kampsportforbund.

• asiatiske kampsporter
• norges kampsportforbund