Faktaboks

Kaj Skagen
Født
23. oktober 1949, Strandebarm
Virke
Forfatter
Familie

Foreldre: Skolestyrer og maler Kåre Johan Skagen (1911–93) og lærer Mary Emilie Guttelvik (1917–2008).

Gift med dr.art. Margery Vibe (1958—). Bror av Sølve Skagen.

Kaj Skagen
Av .
Lisens: CC BY SA 3.0

Kaj Skagen er en norsk forfatter og samfunnsdebattant. Han debuterte i 1971 med diktsamlingen Gatedikt og har gjennom hele sitt litterære virke vært en motstrømsfigur som aktivt har tatt del i det offentlige ordskifte.

Biografi

Kaj Skagen er bror av filmregissøren Sølve Skagen og professor i pedagogikk Kaare Skagen. Han bor i Bergen.

Skjønnlitteratur

Hans første roman var En elv under gaten (1976). Den selvstendige fortsettelsen Barføtt gjennom Europa kom i 1978. Deretter fulgte Broene brenner (1982), en bredt anlagt europeisk roman som gjorde ham kjent for et større publikum. Himmelen vet ingenting (1988) vakte oppsikt for sin nærgående skildring fra et samtidig kulturmiljø og ble lest som en nøkkelroman.

Hans betydeligste roman, Hodeskallestedet (1994) med undertittelen Adalbert Morgenstjernes erindringer fra det tyvende århundre, fremstiller og problematiserer det antroposofiske verdensbilde og livssyn.

I 2002 kom Livets tre, en samling fortellinger som i legendens form følger de bibelske fortellinger med utgangspunkt i livets forvandlinger og vandringer til korset.

Sakprosa

Skagen har skrevet en lang rekke essays og artikler om litteratur, kunst og politikk. Stor oppsikt og langvarig debatt vakte boken Bazarovs barn (1983), som var et krast og personlig oppgjør med den radikale 68-generasjonens sentrale forfattere. Skagen sammenligner mange av datidens radikale forfatterne med den nihilistiske skikkelsen Bazarov fra Ivan Turgenevs Fedre og sønner (1862), og anklager dem for å ha gått fra å være opposisjonelle til å ha hegemoni i akademia og kulturlivet og sette all sin lit til ideologier som feminisme, marxisme og kulturradikalisme. Dette skapte skandale. I forbindelse med gjenutgivelsen av boken i 2020, konstaterte litteraturviteren Eivind Tjønneland at Bazarovs barn «markerer et tidsskille i norsk litteratur- og idéhistorie».

Skagen har også gitt ut essaysamlingene Mellom partikontoret og supermarkedet (1973), Notater om virkeligheten (1980), Natt til dommedag (1991), Ørkentaler (1998), Den nødvendige utopi (2009), samt Metafysikk eller selvmord. Jens Bjørneboe og antroposofien (1996).

Hans seneste bøker er den omfattende biografien Morgen ved midnatt. Den unge Rudolf Steiners liv og samtid, verk og horisont 1861–1902 (2015), og Norge, vårt Norge. Et lands biografi (2018). I 2019 ga Skagen ut selvbiografien Den forseglede ordre. Opplevd og tenkt 1949–2019.

Skagen har oversatt Leonard Cohens romaner Yndlingsleken (The Favorite Game, 1963) og Skjønne tapere (Beautiful Losers, 1966).

I perioden 1978-89 utga han og redigerte tidsskriftet Arken. Siden 2009 har Skagen vært fast skribent i Dag og Tid.

Priser

I 1982 vant Skagen Gyldendals romankonkurranse med Broene brenner, og han ble tildelt Riksmålsprisen for litteratur i 1991 for essaysamlingen Natt til dommedag. Skagen ble i 2015 tildelt Det Norske Akademis pris til minne om Thorleif Dahl. I Det Norske Akademis begrunnelse står det å lese at «Kaj Skagen står i en særstilling ved at han i sin omfattende litterære produksjon har favnet om både sakprosaen og skjønnlitteraturen, begge på en særdeles dyptpløyende og seriøs måte». Samme år mottok han Klassekampens kulturpris Neshornprisen.

Bibliografi

  • Gatedikt (Dikt, Tiden, 1971)
  • Vi som arver maskinene (Dikt, Tiden, 1972)
  • Mellom partikontoret og supermarkedet (Essays, Dreyer, 1973)
  • En lykkejegers bekjennelser (Tekster, Tiden, 1975)
  • En elv under gaten (Roman, Tiden, 1976)
  • Dikt (Dikt, Tiden, 1977)
  • Barføtt gjennom Europa (Roman, Tiden, 1978)
  • Notater om virkeligheten (Essays, Tiden, 1980)
  • Broene brenner (Roman, Gyldendal, 1982)
  • Bazarovs barn. Grunner og avgrunner i norsk litteratur. (Sakprosa, Gyldendal, 1983)
  • Jens Bjørneboe om seg selv (Redaksjon og kommentar, Den norske bokklubben, 1984)
  • Retten som ingen kunne målbinde. En forsvarstale for Arne Treholt (Sakprosa, Ex Libris, 1985)
  • Fremmed følge (Dikt, Ex Libris, 1987)
  • Himmelen vet ingenting (Roman, Cappelen, 1988)
  • Natt til dommedag (Essays, Cappelen, 1991)
  • Hodeskallestedet (Roman, Cappelen, 1994)
  • Ørkentaler (Essays, Cappelen, 1998)
  • Livets tre (Fortellinger, Cappelen, 2002)
  • Den nødvendige utopi (Essays, Antropos, 2009)
  • Sarosperiodene (Dikt, Bokvennen, 2009)
  • Morgen ved midnatt. Den unge Rudolf Steiners liv og verk, samtid og horisont 1861–1902 (Sakprosa, Vidarforlaget, 2015)
  • Norge, vårt Norge. Et lands biografi. (Sakprosa, Dreyers forlag, 2018)
  • Gralssøkeren. Rudolf Steiners idemessige utvikling 1879-1902. (Sakprosa, Vidarforlaget 2018)
  • Den forseglede ordre. Opplevd og tenkt 1949-2019. (Sakprosa, Dreyers forlag, 2019)

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

  • Rottem, Øystein: Norges litteraturhistorie, b. 8: Vår egen tid, 1998, isbn 82-02-15478-2

Kommentarer (2)

skrev John Engebretsen

Kunne Neshorn-prisen, som er nevnt her, ha en egen artikkel i SNL?

svarte Mari Paus

Ja, det kan det hende vi bør få på plass. Vi tar det videre, takk for innspillet! Hilsen Mari i redaksjonen

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg