Kaj Skagen, norsk forfatter, bror av filmregissøren Sølve Skagen og professor i pedagogikk Kaare Skagen. Han har gitt ut en rekke diktsamlinger og romaner som formidler etterkrigsgenerasjonens opplevelser av verden. Debuterte i 1971 med Gatedikt, og har senere utgitt diktsamlingene Vi som arver maskinene (1972), Dikt (1976), Fremmed følge (1987) og Sarosperiodene (12009).

Hans første roman var En elv under gaten (1976). Den selvstendige fortsettelsen Barføtt gjennom Europa kom i 1978. Broene brenner (1982) er en bredt anlagt europeisk roman som vant delt førstepris i Gyldendals store romankonkurranse samme år. Nøkkelromanen Himmelen vet ingenting (1988) vakte oppsikt for sin nærgående skildring fra samtidig kulturmiljø. Hans betydeligste roman Hodeskallestedet (1994) fremstiller og problematiserer det antroposofiske verdensbilde og livssyn. I 2002 kom Livets tre, en samling fortellinger som i legendens form følger de bibelske fortellinger.

Skagen har også gitt ut essaysamlingene Mellom partikontoret og supermarkedet (1973), Notater om virkeligheten (1980), Natt til dommedag som fikk Riksmålsforbundets litteraturpris i 1991, og Ørkentaler (1998).

Han har også skrevet den faglitterære Metafysikk eller selvmord. Jens Bjørneboe og antroposofien (1996). Stor oppsikt og langvarig debatt vakte Bazarovs barn (1983), et krast og personlig oppgjør med den radikale 68-generasjonens sentrale forfattere. Hans seneste bok er den omfattende Morgen ved midnatt. Den unge Rudolf Steiners liv og samtid, verk og horisont 1861–1902.

Skagen har oversatt Leonard Cohens romaner Yndlingsleken og Skjønne tapere.

Skagen ble i 2015 tildelt Det Norske Akademis pris til minne om Thorleif Dahl og Klassekampens kulturpris Neshornprisen.

  • Gatedikt (Dikt, Tiden, 1971)
  • Vi som arver maskinene (Dikt, Tiden, 1972)
  • Mellom partikontoret og supermarkedet (Essays, Dreyer, 1973)
  • En lykkejegers bekjennelser (Tekster, Tiden, 1975)
  • En elv under gaten(Roman, Tiden, 1976)
  • Dikt (Dikt, Tiden, 1977)
  • Barføtt gjennom Europa (Roman, Tiden, 1978)
  • Notater om virkeligheten (Essays, Tiden, 1980)
  • Broene brenner (Roman, Gyldendal, 1982)
  • Bazarovs barn. Grunner og avgrunner i norsk litteratur. (Sakprosa, Gyldendal, 1983)
  • Jens Bjørneboe om seg selv (Redaksjon og kommentar, Den norske bokklubben, 1984)
  • Retten som ingen kunne målbinde. En forsvarstale for Arne Treholt (Sakprosa, Ex Libris, 1985)
  • Fremmed følge (Dikt, Ex Libris, 1987)
  • Himmelen vet ingenting (Roman, Cappelen, 1988)
  • Natt til dommedag (Essays, Cappelen, 1991)
  • Hodeskallestedet (Roman, Cappelen, 1994)
  • Ørkentaler (Essays, Cappelen, 1998)
  • Livets tre (Fortellinger, Cappelen, 2002)
  • Den nødvendige utopi (Essays, Antropos, 2009)
  • Sarosperiodene (Dikt, Bokvennen, 2009)
  • Morgen ved midnatt. Den unge Rudolf Steiners liv og verk, samtid og horisont 1861-1902 (Sakprosa, Vidarforlaget, 2015)
  • Rottem, Øystein: Norges litteraturhistorie, b. 8: Vår egen tid, 1998, isbn 82-02-15478-2, Finn boken

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.