Kairo ble grunnlagt av den fatimidiske feltherre Gohar i 969, samme år som fatimidene tok makten i Egypt. Grunnleggeren av ayyubidedynastiet (1174–1252), Saladin, styrtet fatimidene og anla et citadell i byen, og knyttet den gamle hovedstaden Fustat til den i 1179. Under mamelukkene (1252–1517) hadde Kairo en vekslende skjebne, snart ro og vekst (særlig på 1300-tallet), snart uro og opprør, bl.a. kristenforfølgelser. Ved midten av 1300-tallet hadde byen 500 000 innbyggere og var større enn noen annen by i Europa, Afrika eller Midtøsten. I 1517, etter slaget ved Heliopolis, kom Egypt under den osmanske sultan Selim 1, som lot den siste mamelukksultan henrette. Dette ble innledningen til en lang nedgangsperiode. I 1798 erobret Napoleon Kairo etter seieren ved pyramidene. I tiden fra 1805, da Muhammad Ali overtok, videre under engelskmennene og i selvstendighetsperioden har Kairo vokst meget raskt. Byen er Afrikas største, og bærer tydelig preg av ukontrollert vekst. Verken boligforsyningen eller infrastrukturen med gatenett, ledningsnett, elektrisitet, vannforsyning m.m. har klart å holde følge med den sterke befolkningsveksten, og byen er ekstremt overbefolket.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.