Kai Johnsen

Kai Johnsen er en norsk teaterregissør, dramaturg og pedagog. Han er professor ved Kunsthøgskolen i Oslo og var kunstnerisk leder for Dramatikkens Hus fra 2010 til 2012.

Som regissør gjorde han seg bemerket allerede som elev ved regilinjen på Statens Teaterhøgskole med prosjektet Øya, oppført på en øy i Oslofjorden i 1987, der han samarbeidet med dramatikeren Cecilie Løveid og billedkunstneren Inghild Karlsen. Av hans prosjektbaserte oppsetninger innen institusjonsteatrene er Thomas Braschs Mercedes på Den Nationale Scene 1989 i en markant minimalistisk stil, og en sterkt visuell Når vi døde vågner på Rogaland Teater 1990, der han lot skuespillerne få skulpturelle funksjoner i tilknytning til selve spillet.

Johnsen er kjent for sitt langvarige samarbeid med Jon Fosse, og har blant annet regissert Namnet (Den Nationale Scene 1995), Barnet (Nationaltheatret 1996), Natta syng sine songar (Rogaland Teater 1997), Draum om hausten (Nationaltheatret 1999), Rambuku (Det Norske Teatret 2006), Hav (Festspillene i Bergen 2014) og Nokon kjem til å kome (Det Norske Teatret 2019). Som dramaturg arbeidet han sammen med Pia Maria Roll, Hanan Benammar og Sara Baban på omstridte Ways of Seeing (premiere på Black Box Teater i 2018), og han har dessuten et langvarig samarbeid med koreograf Ingun Bjørnsgaard. Johnsen er professor i regi ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHIO).