Kadesh – bibelsk sted

Kart over Det gamle Israel.
Av .
Lisens: CC BY 3.0
Av .
Lisens: CC BY 2.0

Kadesh er et sted som sted som nevnes flere steder i Det gamle testamentet og Tanakh. Stedet identifiseres ofte med oasen Ain el-Qudeirat på den nordøstlige Sinai-halvøya, cirka åtte km fra den Egypts grense med Israel.

Faktaboks

Også kjent som

Kadesh Barnea

Et sted som kalles Kadesh nevnes allerede i 1. Mosebok, i forbindelse med fortellingen om Abraham og hans vandringer. Men stedet, som også kalles Kadesh Barnea, spiller en langt viktigere rolle i fortellingene om israelittenes utvandring fra Egypt og 40 år lange vandring frem mot landet Kanaan.

Flere viktige hendelser skal ha foregått i eller nær Kadesh. Kadesh er stedet der Moses' søster, Mirjam, dør og blir begravet (4. Mosebok 20,1). Fra Kadesh sender Moses speidere inn i Kanaan for å undersøke forholdene i det landet Gud hadde lovet dem (4. Mosebok 13). Men folket blir redde når det hører om sterke krigere og befestede byer og klager til Moses og Aron (4. Mosebok 13 og 14). De er svært misfornøyde med situasjonen og angrer på at de forlot det fruktbare Egypt. De klager også til Moses over mangel på vann, men ved Guds hjelp skaffer han dem vann ved å slå med sin stav på en klippe (4. Mosebok 20,11).

Gud bestemmer så at på grunn av israelittenes dårlige oppførsel og mistro, vil Moses og hans bror Aron ikke få komme inn i Kanaan (4. Mosebok 20,17). Moses ber så kongen av Edom om å få dra gjennom hans land, men får avslag (4. Mosebok 20, 14–21). Aron dør allerede på veien bort fra Kadesh. Israelittene fortsetter sin vandring gjennom ulike fiendtlige naboland helt til alle de våpenføre menn som forlot Egypt er døde (5. Mosebok 2,14.).

Arkeologien og bibelforskningen

Bibeltekstene gir ulike opplysninger om hvor det bibelske Kadesh skal ha ligget. Både tekstene selv og senere tradisjon har plassert Kadesh på ulike steder, som Paran (4. Mosebk 13,26) og ved landets sydgrense (Esekiel 47,19). Andre har hevdet at Kadesh kan ha vært navn på to ulike steder, hvorav det ene kan ha vært klippebyen Petra. I dag er det bred enighet om at bibeltekstene knytter stedet til kilden Ain el-Qudeirat og høyden Tell el-Qudeirat.

Det har vært utført mange utgravninger på dette stedet, og det er funnet rester etter bosetning fra mellombronseladeren (1750–1550 fvt.). Men det er ikke funnet tegn på bosetning fra senbronsealderen og tidlig jernalder (cirka 1550–1000 fvt.), som er den perioden Det gamle Israel skal ha vokst frem i henhold til jødisk og kristen tradisjon og store deler av moderne forskning. Det er imidlertid funnet rester etter befestninger fra både kong Salomos tid (900-tallet fvt.) og senere judeiske kongers tid.

Les mer i store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg