Kadesh (oldtidsby)

Kadesh er en oldtidsby i Syria, identifisert med et ruinområde nær landsbyen Tell Nebi Mend. Kadesh lå strategisk til nord i Bekaadalen ved elven Orontes, cirka 25 kilometer sydvest for den moderne byen Homs.

Kadesh kan ha vært grunnlagt så tidlig som 4000 år fvt., men blir først nevnt ved navn i hettittiske tekster fra 1700-tallet fvt. Kadesh nevnes også i Amarna-tekstene fra 1400–tallet, der den akkadiske teksten kaller den Qidshu. (Amarna-tekstene er korrespondanse fra 1400–tallet fvt., mellom hettittiske konger og herskerne i bystatene langs det østlige Middelhav og hoffet i Egypt).

Byen hadde sin blomstringstid i senbronsealderen, cirka 1500–1200 fvt. Byen var underlagt hettittene i perioden 1500–1285 fvt., og etter at den ble erobret av den egyptiske kongen Tuthmosis 3. omkring 1450 fvt. var den i flere hundre år et stridspunkt mellom egypterne og hettittene.

Det avgjørende slaget mellom Ramses 2. og den hettittiske kongen Muwatalli 2. fant sted ved Kadesh cirka 1274 fvt. Dette er det første store og vel dokumenterte slaget i historien. Det ble kjempet med infanteri og kavaleri. Vi kjenner til mange detaljer om dette slaget, siden egypternes versjon er dokumentert ved fem ulike templer i Øvre Egypt. De egyptiske kildene gir et ensidig bilde av egypternes heltemot, de hettittiske er mer indirekte. Begge parter brukte et stort antall stridsvogner og fotsoldater. Ifølge egyptiske kilder skal hettittene ha hatt rundt 3500 krigsvogner og 27 000 fotsoldater. Begge sider gjorde krav på seieren, og det virkelige utfallet er uvisst, men den egyptiske ekspansjonen nordover ble stanset.

Slaget ble avsluttet med historiens første formelt inngåtte fredsavtale. Den skal opprinnelig ha blitt innskrevet på en plate av sølv. Denne er gått tapt, men en kopi laget i leire ble funnet i Hattusa, og befinner seg i dag i det arkeologiske museet i Istanbul. Det finnes også egyptiske kopier skrevet på papyrus.

Kadesh ble, som de flest andre byer i Syria og Kanaan, ødelagt i første del av 1100–tallet fvt. Det er en vanlig oppfatning at de fleste byene ble erobret av de fremrykkende havfolkene, som etter hvert slo seg ned i hele området, fra Lilleasia til det sydlige Kanaan. Men andre medvirkende årsaker, som indre oppstander, sammenbrudd av internasjonal handel, samt klimaendringer, tørke og hungersnød, har i de senere år vekket stadig mer interesse hos forskere.