Kaarlo Juho Ståhlberg

Kaarlo Juho Ståhlberg var en finsk jurist og liberal politiker. Ståhlberg representerte de liberale partiene i nasjonalforsamlingen i flere perioder mellom 1908 og 1933, og var republikken Finlands første president fra 1919 til 1925.

Kaarlo Ståhlberg var statsråd og sjef for det finske handels- og industridepartementet fra 1905, professor i forvaltningsrett i Helsingfors fra 1908 til 1918, og justitiarius i høyesterett for forvaltningssaker fra 1918 til 1919. Deretter var han formann i kommisjonen som utarbeidet det selvstendige Finlands grunnlov i 1919. Da Riksdagen skulle velge landets første president, vant Ståhlberg med klar margin over Carl Gustaf Mannerheim og var president til 1925. Da han gikk av var det blant annet for å arbeide med lovgivningsspørsmål.

I 1930 utsatte Lappo-bevegelsen Ståhlberg for personlig forfølgelse, og han ble til og med bortført. I 1931 og 1937 stilte han igjen som presidentkandidat, men tapte med knapp margin i valgmannskollegiet.