Kaare Halvorsen er norsk maler, tegner og skribent. Han var sønn av Simen Halvorsen og Kristine, født Røhr. Hans malerier er i hovedsak naturalistiske landskapskildringer, men noen portretter finnes også. Den sentrale delen av hans kunst er laget i perioden 1926-1949.

Kaare Halvorsen vokste opp på Lillehammer. Hans oppvekst var preget av familiens interesse for musikk og annen kulturell virksomhet. Morens fetter var kunstneren Harald Sohlberg. Sønnens ønske om å bli kunstner ble diskutert med Sohlberg, uten at det kom til noe samarbeid eller undervisning. Kaare Halvorsen har ingen formell kunstutdannelse og må i all hovedsak regnes som autodidakt. På 1920-tallet og utover på 1930-tallet mottok han imidlertid noe undervisning og veiledning av håndverker og kunstner Olav Viken (1877-1937) som var bosatt på Lillehammer og var tegnelærer ved Teknisk aftenskole. Det var familiens dårlige økonomi som gjorde det umulig å få formell kunstutdanning. Kaare Halvorsen måtte i stedet arbeide ulønnet i familiens kolonialforretning på Lillehammer etter middelskolen og fram til 1929 da forretningen ble avviklet.

I 1937 ble han redaktør og skribent og startet utgivelsen av ukeavisen Folkebladet for Østlandet. Her formidlet han sine radikale holdninger. Halvorsen hadde et sterkt samfunnsengasjement, og var spesielt opptatt av de fattiges kår på landsbygda. Ukeavsien ble imidlertid et kortvarig foretak for Halvorsens del, og måtte avsluttes på grunn av økonomiske forhold allerede i 1938. Samme år flyttet han og samboer Magna Holum fra Ringsaker til Bråtå i Skjåk. Hit kom han som en følge av det nære vennskapet med forfatteren Tore Ørjasæter. I 1942 flyttet Halvorsen inn i eget hjem på Åstrali i samme kommune. Her bodde han med familien fram til 1953. I en periode fram til han flyttet satt han også i kommunestyret i Skjåk.

Tore Ørjasæters beskrivelse av naturen i Bråtådalen, mellom Reinheimen og Breheimen, hadde vakt Halvorsens interesse og ble til stor inspirasjon. En mengde motiver i Halvorsens kunstproduksjon er hentet derfra. Et karakteristisk trekk ved hans arbeider er at de gjennom hele kunstnerskapet er knyttet til de nærmeste omgivelsene. I tillegg til motiver fra Bråtå-området, skildret han også Lillehammer. Han har også motiver fra Gausdal. De to siste bilder han malte i Skjåk, er signert 1949.

Landskapsmotivene preges av en stille atmosfære. Motivtilfanget er fjell, fjerne åser og lier med skog. Gamle hus og løer på små tun står også sentralt. Årstidenes skiftninger beskrives i karakteristiske farger og valører, påført lerretet med brede, solide penselstrøk. Halvorsens følsomhet  overfor natur og stemninger er tydelig. Halvorsens landskapsskildringer med sine eksakte gjegivelser, har lokal verdi. Til tross for et uttalt politisk og samfunnsmessig engasjement kom dette ikke til uttrykk i Halvorsens kunst.

I tiåret 1949-1963 ble Halvorsen ansatt som kontorsjef og jobbet med regnskap og lønninger i firmaet H. Eeg Henriksen. Eeg Henriksens ingeniør- og entreprenørfirma hadde startet bygging av Raudalsdammen, og fortsatte med anleggsbygging i Valdres, Hallingdal, Telemark og Oslo. Fra disse årene finnes det ingen kunstproduksjon. Halvorsen bosatte seg i Bærum på begynnelsen av 1960-tallet og senere i Oslo. Den forholdvis korte tiden i Bærum og Oslo ble en svært aktiv periode, og arbeidene markerer et høydepunkt i hans kunstnerkarriere. I hovedstaden fikk han muligheter til å oppsøke gallerier, fikk nye impulser og drev med utdypende studier. Tilgangen til en helt annen natur enn tidligere ga en lettere koloritt og et nytt lys over landskapene.

  • 1926: Debututstilling i Meierisalen, Lillehammer.
  • 1929: Malerisalen, Lillehammer.
  • 1941: Mæhlums farvehandel, Lillehammer.
  • 2000: Galleri Mathilde, Skjåk.    
  • 2003: Galleri Bordkorb, Lillehammer.                                                             
  • Halvorsen, Kaare. "Bråtådalen i Skjåk". I Dagbladet, 21.1.1939.
  • Halvorsen, Kaare. "Gullet i Blankberget ". I Dagbladet, 26.8. 1939.
  • Halvorsen, Kaare. "Etter jerven i Skjåkfjella". I Dagbladet, 1.4. 1939.
  • Kaare Halvorsen. "På finnlabbar til sjølvaste kongen". I Skjåk Historielags årbok, Kvelds-seto,1995.  
  • Hosar, Hans P. Skjåk bygdebok: Historia 1914-1945. Bind 4. Skjåk: 2016.  
  • Johannesen, Ole Rønning. Kaare Halvorsen, den glemte maler. Fåberg og Lillehammer: Fåberg Historielag, 2000.
  • Åstrali, Ingeborg. Gjemt  - men ikke glemt. Revetal: Ingeborg Åstrali, 2000. https://www.nb.no/items/56c6207de30724f1ca1643863451021c?page=0&searchText=gjemt%20men%20ikke%20glemt
  • Åstrali, Ingeborg. "Slit og strev og nogo attåt". I Skjåk Historielags årbok, Kvelds-seto, 2003.                                                                                        
  • Åstrali, Ingeborg. "Minne om helsestell i Bråtå i krigs-og etterkrigsår". I Skjåk Historielags årbok, Kvelds-seto,  2016.                                                                             

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.