KODE Kunstmuseene i Bergen

KODE 4

Dag Fosse/KODE Kunstmuseene i Bergen. Gjengitt med tillatelse

KODE med undertittelen Kunstmuseene i Bergen er et av de største museene for kunst og musikk i Norden. Museet fikk sitt nåværende navn i 2013 etter en sammenslåing av etablerte kulturinstitusjoner i Bergen. Disse var Bergen kunstmuseum (som besto av Lysverket, Stenersens samling og Rasmus Meyers Samlinger), Permanenten Vestlandske Kunstindustrimuseum og komponisthjemmene Edvard Grieg Museum Troldhaugen, Harald Sæverud Museum Siljustøl og Ole Bull Museum Lysøen. I tillegg kom Norges første museum tilrettelagt for barn til, det såkalte KunstLab. Museet tilbyr samtidskunst, eldre kunst, museumsgjenstander, konserter og naturopplevelser.

KODEs samlinger er omfattende og museet forvalter nærmere 50 000 gjenstander. Disse består av malerier, papirverk, skulpturer, installasjoner, videoer, design, kunsthåndverk, møbler og musikkinstrumenter. Plassert i hjertet av Bergen er KODEs kunstsamlinger nå fordelt i fire bygninger, med enhetlig logo og skilting, beliggende langs Byparken og Lille Lungegårdsvann. Komponisthjemmene har beholdt sine egennavn og ligger utenbys, mens de fire avdelingene i sentrum er kalt KODE 1, 2, 3 og 4. KODEs eldre kunstsamlinger regnes som noe av det ypperste fra gullalderen i norsk kunsthistorie (cirka 1880–1905). Likeledes er Munchsamlingen av stor nasjonal og internasjonal betydning som verdens tredje største (etter Munchmuseet og Nasjonalmuseet).

Det nye museet KODE har satset sterkt på nyskapende dialog- og formidlingstiltak. De lanserte tidlig kunstformidling på nye plattformer, som da de i 2011 lanserte en egen app for Astruputstillingen. KODE er også sentral aktør innenfor samarbeid med Den kulturelle skolesekken (DKS).

KODE 1 viser kunsthåndverk og design fra det tidligere Vestlandske Kunstindustrimuseum, opprinnelig grunnlagt i 1887 etter initiativ fra Johan Bøgh, museets første direktør (til 1931). Den faste utstillingen Mennesket og Tingene dekker en periode på 500 år. Utstillingen Sølvskatten formidler historien om hvordan den nye nasjonen Norge fikk nok grunnkapital (tvungen sølv- eller gullmynt) til å reise egen nasjonalbank – Norges Bank - i 1816. Museet huser også den verdifulle og særegne Kinasamlingen, som er en av Europas største av kinesisk kunst og kunsthåndverk fra yngre steinalder og fram til begynnelsen av 1900-tallet. Kunstsamlingen ble gitt til Vestlandske Kunstindustrimuseum av general Johan W. N. Munthe, som bodde i Kina fra 1886 til 1935 og var nær venn av Bøgh. Videre er den såkalte Singersamlingen montert i museets første etasje; en samling europeiske og asiatiske prydgjenstander, kunst og møbler, gitt av den amerikanske maleren William H. Singer og hans kone, fra deres norske hjem i Olden. Rommet sto ferdig i 1963.

KODE 1 har svært verdifulle samlinger, noe som viser hvordan Bergen lenge hadde status som ledende by i Norge med tanke på håndverk og borgerkultur, samt en befolkning som ønsket å bidra og berike byens kulturinstitusjoner.

KODE 1 holder hus i det tidligere Permanenten Vestlandske Kunstindustrimuseum og er lokalisert i Nordahl Bruns gate 9. Bygget er tegnet i nyrenessansestil av arkitekt Henry Bucher, og sto ferdig i 1896.

KODE 2 inneholder samlingene fra den tidligere Stenersens Samling, kunstgaven som ble gitt av finansmannen og kunstmesenen Rolf E. Stenersen til Bergen by i 1971. Blant høydepunktene finnes betydelige verker av Pablo Picasso, Paul Klee, COBRA-kunstnerne Asger Jorn, Pierre Alechinsky, Corneille og Egill Jacobsen. I KODE 2 vises både aktuelle, temporære utstillinger og en fast samtidskunstutstilling kalt «KODE samtid».  

Bygningen for KODE 2 er lokalisert i «kunstgaten» sammen med KODE 3 og 4, og har adresse Rasmus Meyers allé 3. Det opprinnelige Stenersenbygget sto ferdig i 1978 og ble tegnet av arkitekt Sverre Lied, inspirert av funksjonalistisk museumsarkitektur (spesielt Kunsthaus Zürich og Munchmuseet).

I KODE 3 finner vi kunsten fra det tidligere Rasmus Meyers Samlinger. Meyer var blant de første private samlere av Munchs kunst, og ønsket å samle bilder som kunne gi en fyldigere forståelse av Munchs kunstnerskap. Han sikret seg derfor en rekke nøkkelverker fra ulike perioder. Edvard Munch-samlingen inneholder hovedverker som Sjalusi (1895), Kvinner i tre stadier (1894), Inger på stranden (1889) og Aften på Karl Johan (1892).

Videre kan publikum i dette bygget fordype seg i nasjonale skatter fra norsk kunsthistorie malt av eksempelvis J.C. Dahl, Nikolai Astrup, Tidemand & Gude, Christian Krohg, Harriet Backer og Henrik Sørensen. I KODE 3 kan man også oppleve fornemme (historiske) bergensinteriører og – ikke minst - det sensasjonelle Blumenthalrommet. Sistnevnte rom ble dekorert av (den antakelig danske) rokokkomaleren Mathias Blumenthal cirka 1760. Romutsmykningen viser malte allegorier på veggene og i taket. Maleriene ble opprinnelig utført på oppdrag fra familien Fasmer i Strandgaten 129 i Bergen. Det allegoriske innholdet er både historisk, moralsk og mytologisk og forteller om familien Fasmers posisjon og de moralverdier rike handelsfamilier forfektet på 1700-tallet. I tillegg består rommet av blant annet mindre, dekorative blomsterstykker.

Museumsbygget KODE 3 ble tegnet av arkitekt Ole Døsen Landmark i 1924 for å romme den store kunstgaven fra Rasmus Meyer (gitt i 1916). Museet er bygget i tradisjonell, monumental stil og ligger i Rasmus Meyers allé 7.

I KODE 4 møter vi samlingen fra utstillingsbygget Lysverket, samt det nye kunstmuseet for barn, KunstLab. I KunstLab er utstillingene kuratert for barn, og barn og unge kan utfolde seg kreativt i ulike verksteder og i et laboratorium, hvor de kan utforske kunstvitenskapen gjennom lek og eksperimenter. Ellers vises en ny utstilling med malerier og papirarbeider av Nikolai Astrup. Det er også mulig å foreta en kunsthistorisk reise i annen etasje fra 1400-tallet og fram til ca. 1900. Kunsten gjennom 1900-tallet vises i egen utstilling i en bredere, internasjonal kontekst.  

KODE 4 har adresse Rasmus Meyers allé 9. Bygningen ble tegnet som administrasjonsbygg for Bergen Lysverker i 1938, arkitektene var Fredrik Arnesen og Arthur Darre Kaarbø. I 1999 fastslo Bergen kommune at bygningen skulle bli visningsarena for det daværende Bergen Kunstmuseum.

KODEs komponistmuseer består av hjemmene til tre av Bergens største komponister og kunstnere gjennom tidene - Edvard Griegs Troldhaugen, Ole Bulls Lysøen og Harald Sæveruds Siljustøl. Til sammen arrangeres mer enn 400 konserter årlig i alle KODEs museumsbygg. De tre komponisthjemmene ligger harmonisk og uberørt til utenfor Bergen, omkranset av i alt 900 mål naturområder.

KODE ble kåret til «Årets museum» av Museumsforbundet i 2014. Om tildelingen uttalte juryen: «KODE har de siste årene tenkt nytt og helhetlig i måten å organisere institusjonen på for å løfte den til nytt nivå, ikke minst i hvordan de ulike avdelingene og samspillet mellom dem utvikles, og har en tydelig helhetstenkning som preger arbeidet.» I tillegg ble museet berømmet for å ta sin rolle som tung nasjonal og regional aktør på alvor – både med nyskaping og evne til å krysse grenser mellom utstilling- og formidlingsvirksomhet.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.