Faktaboks

Kode
Offisielt navn
KODE KUNSTMUSEER OG KOMPONISTHJEM
Organisasjonstype
Stiftelse
Forretningsadresse
Bergen
Daglig leder
Petter Snare
Styreleder
Anne-Grete Strøm-Erichsen
Fra COBRA-samlingen i Stenersen. Maleri av Asger Jorn i forgrunnen.
/KODE Kunstmuseene i Bergen.
KODE arrangerer årlig over 400 konserter. Her ses Bergen kammerkor fra konsert i Tårnsalen i Lysverket.
/KODE Kunstmuseene i Bergen.

Kode er et av de største museene for kunst og musikk i Norden. Det består av flere kunstmuseer og komponisthjem i og rundt Bergen. Museet tilbyr samtidskunst, eldre kunst, museumsgjenstander, konserter og naturopplevelser.

Museet fikk sitt nåværende navn i 2013 etter en sammenslåing av etablerte kulturinstitusjoner i Bergen i 2007. Disse var Bergen kunstmuseum (som besto av Lysverket, Stenersens samling og Rasmus Meyers Samlinger), Permanenten Vestlandske Kunstindustrimuseum og komponisthjemmene Edvard Grieg Museum Troldhaugen, Harald Sæverud Museum Siljustøl og Ole Bull Museum Lysøen. I tillegg kom Norges første museum tilrettelagt for barn til, det såkalte KunstLab.

Eldre og nyere samlinger i ny konstitusjon

Fra utstillingen i Stenersen, Blodig alvor - norsk kunst på 80-tallet, produsert av Bergen Kunstmuseum og vist i 2010.
/KODE Kunstmuseene i Bergen.

Kodes samlinger er omfattende og museet forvalter nærmere 50 000 gjenstander. Disse består av malerier, papirverk, skulpturer, installasjoner, videoer, design, kunsthåndverk, møbler og musikkinstrumenter.

Plassert i hjertet av Bergen er Kodes kunstsamlinger nå fordelt i fire bygninger beliggende langs Byparken og Lille Lungegårdsvann. Komponisthjemmene har beholdt ligger utenbys. Kodes eldre kunstsamlinger regnes som noe av det ypperste fra gullalderen i norsk kunsthistorie (cirka 1880–1905). Likeledes er Munchsamlingen av stor nasjonal og internasjonal betydning som verdens tredje største (etter Munchmuseet og Nasjonalmuseet).

Kode har satset sterkt på nyskapende dialog- og formidlingstiltak. De lanserte tidlig kunstformidling på nye plattformer, som da de i 2011 lanserte en egen app for Astruputstillingen. Kode er også sentral aktør innenfor samarbeid med Den kulturelle skolesekken (DKS).

Kunstmuseene

Permanenten

Permanenten Vestlandske Kunstindustrimuseet
Permanenten Vestlandske Kunstindustrimuseet
Av /KODE Kunstmuseene i Bergen.

Permanenten (tidligere KODE 1) viser kunsthåndverk og design fra det tidligere Vestlandske Kunstindustrimuseum, opprinnelig grunnlagt i 1887 etter initiativ fra Johan Bøgh, museets første direktør (til 1931).

Den faste utstillingen Mennesket og Tingene dekker en periode på 500 år. Utstillingen Sølvskatten formidler historien om hvordan den nye nasjonen Norge fikk nok grunnkapital (tvungen sølv- eller gullmynt) til å reise egen nasjonalbank – Norges Bank – i 1816. Museet huser også den verdifulle og særegne Kinasamlingen, som er en av Europas største av kinesisk kunst og kunsthåndverk fra yngre steinalder og fram til begynnelsen av 1900-tallet.

Kunstsamlingen ble gitt til Vestlandske Kunstindustrimuseum av general Johan W. N. Munthe, som bodde i Kina fra 1886 til 1935 og var nær venn av Bøgh. Videre er den såkalte Singersamlingen montert i museets første etasje; en samling europeiske og asiatiske prydgjenstander, kunst og møbler, gitt av den amerikanske maleren William H. Singer og hans kone, fra deres norske hjem i Olden. Rommet sto ferdig i 1963.

Permanenten har svært verdifulle samlinger, noe som viser hvordan Bergen lenge hadde status som ledende by i Norge med tanke på håndverk og borgerkultur, samt en befolkning som ønsket å bidra og berike byens kulturinstitusjoner.

Bygget ligger i Nordahl Bruns gate 9, er tegnet i nyrenessansestil av arkitekt Henry Bucher, og sto ferdig i 1896.

Stenersen

I Stenersen vises både aktuelle, temporære utstillinger og en fast samtidskunstutstilling.
/KODE Kunstmuseene i Bergen.

Stenersen (tidligere KODE 2) inneholder samlingene fra den tidligere Stenersens Samling, kunstgaven som ble gitt av finansmannen og kunstmesenen Rolf E. Stenersen til Bergen by i 1971. Blant høydepunktene finnes betydelige verker av Pablo Picasso, Paul Klee, COBRA-kunstnerne Asger Jorn, Pierre Alechinsky, Corneille og Egill Jacobsen. I Stenersen vises både aktuelle, temporære utstillinger og en fast samtidskunstutstilling.

Bygningen for Stenersen er lokalisert i «kunstgaten» sammen med Rasmus Meyer og Lysverket, og har adresse Rasmus Meyers allé 3. Det opprinnelige Stenersenbygget sto ferdig i 1978 og ble tegnet av arkitekt Sverre Lied, inspirert av funksjonalistisk museumsarkitektur (spesielt Kunsthaus Zürich og Munchmuseet).

Rasmus Meyer

I Rasmus Meyer vises kunsten fra det tidligere Rasmus Meyers Samlinger, blant annet et imponerende knippe Munch-malerier.
/KODE Kunstmuseene i Bergen.
Fra de eldre kunstsamlingene i Rasmus Meyer
/KODE Kunstmuseene i Bergen.

I Rasmus Meyer (tidligere KODE 3) er kunsten fra den tidligere Rasmus Meyers Samlinger. Meyer var blant de første private samlere av Munchs kunst, og ønsket å samle bilder som kunne gi en fyldigere forståelse av Munchs kunstnerskap. Han sikret seg derfor en rekke nøkkelverker fra ulike perioder. Edvard Munch-samlingen inneholder hovedverker som Sjalusi (1895), Kvinner i tre stadier (1894), Inger på stranden (1889) og Aften på Karl Johan (1892).

Videre inneholder samlingen nasjonale skatter fra norsk kunsthistorie malt av eksempelvis J.C. Dahl, Nikolai Astrup, Tidemand & Gude, Christian Krohg, Harriet Backer og Henrik Sørensen.

I Rasmus Meyer kan man også oppleve fornemme (historiske) bergensinteriører og Blumenthalrommet. Sistnevnte rom ble dekorert av (den antakelig danske) rokokkomaleren Mathias Blumenthal cirka 1760. Romutsmykningen viser malte allegorier på veggene og i taket. Maleriene ble opprinnelig utført på oppdrag fra familien Fasmer i Strandgaten 129 i Bergen. Det allegoriske innholdet er både historisk, moralsk og mytologisk og forteller om familien Fasmers posisjon og moralverdiene rike handelsfamilier forfektet på 1700-tallet. I tillegg består rommet av blant annet mindre, dekorative blomsterstykker.

Museumsbygget ble tegnet av arkitekt Ole Døsen Landmark i 1924 for å romme den store kunstgaven fra Rasmus Meyer (gitt i 1916). Museet er bygget i tradisjonell, monumental stil og ligger i Rasmus Meyers allé 7.

Munchsamlingen i Rasmus Meyers Samlinger.
/KODE Kunstmuseene i Bergen.

Lysverket

Den eldre kunsten befinner seg i dag i Lysverket.
/KODE Kunstmuseene i Bergen.
Utstilling med bergenskunstneren Bård Breivik i Tårnsalen i Lysverket.
/KODE Kunstmuseene i Bergen.

I Lysverket (tidligere KODE 4) møter vi samlingen fra utstillingsbygget Lysverket, samt det nye kunstmuseet for barn, KunstLab. I KunstLab er utstillingene kuratert for barn, og barn og unge kan utfolde seg kreativt i ulike verksteder og i et laboratorium, hvor de kan utforske kunstvitenskapen gjennom lek og eksperimenter. Ellers vises en ny utstilling med malerier og papirarbeider av Nikolai Astrup. Det er også mulig å foreta en kunsthistorisk reise i annen etasje fra 1400-tallet og fram til ca. 1900. Kunsten gjennom 1900-tallet vises i egen utstilling i en bredere, internasjonal kontekst.

Lysverket har adresse Rasmus Meyers allé 9. Bygningen ble tegnet som administrasjonsbygg for Bergen Lysverker i 1938, arkitektene var Fredrik Arnesen og Arthur Darre Kaarbø. I 1999 fastslo Bergen kommune at bygningen skulle bli visningsarena for det daværende Bergen Kunstmuseum.

Komponisthjemmene

Kodes komponistmuseer består av hjemmene til tre av Bergens største komponister og kunstnere gjennom tidene – Edvard Griegs Troldhaugen, Ole Bulls Lysøen og Harald Sæveruds Siljustøl. De tre komponisthjemmene ligger harmonisk og uberørt til utenfor Bergen, omkranset av i alt 900 mål naturområder.

Troldhaugen

Troldhaugen
Troldhaugen
Av /KODE Kunstmuseene i Bergen.

Troldhaugen var Nina og Edvard Griegs hjem i Bergen. Det ble bygd i 1885, ved Nordåsvannet sørvest for Hop. Bygningen er tegnet i historisme. Den er en typisk trevilla fra 1800-tallet med panoramatårn og en stor veranda.

Troldhaugen ble donert til Fana kommune av Edvard Griegs nevø Joachim Grieg, og det har vært museum siden 1928.

Lysøen

Lysøen
Lysøen
Av /KODE Kunstmuseene i Bergen.

Lysøen ligger Lysefjorden i Bjørnafjorden kommune. Fiolinisten og komponisten Ole Bull kjøpte eiendommen 1872. Lysøen er trevilla i en blanding av sveitserstil og maurisk stil, med tårn med løkkuppel, og ble oppført i 1872–1873 av arkitekt Conrad Fredrik von der Lippe. Bull tilbrakte somrene der, og døde der i 1880.

Eiendommen ble i 1973 skjenket til Foreningen til norske Fortidsminnesmerkers Bevaring.

Siljustøl

Harald Sæverud Museum Siljustøl
Harald Sæverud Museum Siljustøl
Av /Kode.

Siljustøl ligger i Ytrebygda i Bergen, og var komponisten Harald Sæveruds og kona Marie Hvoslefs hjem. Hovedbygningen fra 1939 er tegnet av arkitekt Ludolf Eide Parr i samarbeid med Sæverud og Hvoslef.

I 1984 ble deler av huset og eiendommen rundt testamentert til stiftelsen Marie Hvoslef og Harald Sæveruds stiftelse til fremme av norsk musikk og billedkunst. Siljustøl ble åpnet som museum 17. april 1997, på 100-årsdagen for Sæveruds fødsel.

Årets museum 2014

KODE ble kåret til «Årets museum» av Museumsforbundet i 2014. Om tildelingen uttalte juryen: «KODE har de siste årene tenkt nytt og helhetlig i måten å organisere institusjonen på for å løfte den til nytt nivå, ikke minst i hvordan de ulike avdelingene og samspillet mellom dem utvikles, og har en tydelig helhetstenkning som preger arbeidet.» I tillegg ble museet berømmet for å ta sin rolle som tung nasjonal og regional aktør på alvor – både med nyskaping og evne til å krysse grenser mellom utstilling- og formidlingsvirksomhet.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Faktaboks

Kode
Sektorkode
6500 Kommuneforvaltningen
Næringskode(r)
91.021 Drift av kunst- og kunstindustrimuseer; 91.022 Drift av kulturhistoriske museer; 91.030 Drift av historiske steder og bygninger og lignende severdigheter

Kommentarer (2)

skrev Mats Linder

Nå har KODEs museer fått nye navn: https://www.kodebergen.no/

svarte Annette Faltin

Hei, takk for info! -:) Skal se på det!
Hilsen Annette

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg