Kārlis Ulmanis

Kārlis Ulmanis var i latvisk politiker. Han var Latvias statsminister i periodene 1918–1921, 1925–1926 og 1931, og president i perioden 1936–1940.

Ulmanis var i tsartiden (til 1917) en av lederne for den latviske nasjonale bevegelse, og grunnla i 1917 bondepartiet. Han var det selvstendige Latvias første regjeringssjef fra 1918 til 1921, og deretter statsminister i årene 1925–1926 og 1931.

I 1934 gjennomførte han statskupp, oppløste nasjonalforsamlingen og de politiske partier. Kuppet ble begrunnet med trusselen fra fascistiske og kommunistiske bevegelser, og han prøvde å føre en balansepolitikk mellom Sovjetunionen og Tyskland. Fra 1936 til 1940 var han Latvias nesten eneveldige president.

Ulmanis ble bortført til Sovjetunionen i juli 1940, da Den røde hær okkuperte Latvia.