Kéler Béla, ungarsk-østerriks komponist og kapellmester. Kéler Béla studerte først jus, deretter forsøkte han seg som bonde før han, 26 år gammel, bestemte seg for å bli musiker. Han lærte seg det mest nødvendige på egen hånd ved å studere Albrechtsbergers skrifter, før han flyttet til Wien for å studere videre- Samtidig spilte Béla fiolin i orkesteret på Theatre an der Wien.

I Wien studerte Kéler Béla komposisjon med Simon Sechter og etter en vellykket oppførelse av hans valser, op 17 "Hoffnungsstrahlen", ble han headhuntet til ledelsen av det kjente og berømte Gungls orkester i Berlin. Dette til tross for at han ikke hadde noe dirigentutdannelse.

1855 er han tilbake i Wien og denne gangen med det nesten like berømte August Lanner-orkester. Året etter blir han militær kapellmester idet han fikk ledelsen av musikkorpset ved Tiende Regiment i Wien. Senere forflyttes han til Wiesbaden. Han forlater imidlertid korpset for å stifte sitt eget orkester, et Spa-orkester i 1860. Dette var i Budapest, men orkesteret ble ingen suksess. Så Béla forlot hjemlandet igjen, og overtok som kapellmester ved det fyrstelige hoff i Wiesbaden i 1863.

Også her sluttet han etter noen år, og fra 1872 jobber han som frilanser og drar på konsertreiser til England, Sveits og til Danmark.

Hans verksliste består av 139 opusnummer, alt i en lett og underholdende stil, marsjer, danser og små konsertstykker. "Velformet og velklingende" er ord som gjerne karakteriserer hans musikk.

Av en eller annen grunn er det i dag hans ouverturer som spilles mest og har vært populære siden førsteoppførelsen. Her kan nevnes Ungarsk Lystspillouverture og Spansk Lystspillouverture, men han skrev også Fransk Lystspillouverture, Italiensk Lystspillouverture og en Rumensk, en komisk overtyre, en romantisk ouverture og en dramatisk.

Suppan, Wolfgang: Das neue Lexicon des Blasmusikwesens, 1988.

Rehrig, William H.: The Heritage Encyclopedia of Band Music, 1991. Finn boken i BIBSYS.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.