Faktaboks

Kåre Holt
Født Kristiansen
Født
27. oktober 1916, Våle
Død
15. mars 1997, Holmestrand
Virke
Forfatter
Familie

Foreldre: Jernbanearbeider, baneformann Peder Anton Kristiansen (1870–1958) og Mathilde Sofie Larsen Rønningen (1871–1945).

Gift 29.7.1957 med Inger Marie Seljeseth (20.3.1925–2.12.1989), datter av lærer Paul Elias Seljeseth (1884–1971) og Petrine Marie Kråkmo (1888–1984).

Kåre Holt

Bilde fra Norsk biografisk leksikon

Kåre Holt
Av /NTB Scanpix ※.

Kåre Holt var en norsk forfatter. Han var en av de beste fortellere i sin generasjon, og ble da også tildelt en rekke utmerkelser, blant annet Kritikerprisen, Kulturrådets pris og Doblougprisen.

Holt debuterte i 1939 med barneboken Tore kramkar, fulgt av Tore finner vei (1940). I 1941 kom romanen Spillemann og kjøgemester, fulgt av en historisk roman fra midten av 1800-tallet, Udåden (1945), Demring (1946), novellesamlingen Nattgjester (1948), okkupasjonsromanen Det store veiskillet (1949), som betegner hans kunstneriske gjennombrudd, Brødre (1951), Hevnen hører meg til (1953), Mennesker ved en grense (1954), den historisk-sosiale romanen Det stolte nederlag (1956) om «Hattemakerkrigen» og thranitterbevegelsen og fortsettelsen Storm under morgenstjerne (1958). Dessuten romanene Opprørere ved havet (1960), Perlefiskeren (1963) og novellesamlingen Den gamle veien til Kierlighed (1961).

Holts hovedverk er romantrilogien Kongen om kong Sverre: Mannen fra utskjæret (1965), Fredløse menn (1967) og Hersker og trell (1969), en dyptloddende studie i maktens problem. Hørespillet Natt ved sjøen ble oppført i 1956. Han utgav ungdomsbøkene Hurra for han som innstifta da'n (1945), Cleng Peerson og Nils med luggen (1948), Rømlingen Oskar og Maria fra Hulesjøen (1959), Budbringeren fra Tunsberg (1985) og Flyktningen fra Stiklestad (1986). Skuespillet Kristina av Tunsberg (1971) ble skrevet til Tønsberg bys 1100-årsjubileum. Romanen Oppstandelsen samt biografisamlingen Ansikter i sagaens halvlys utkom 1971. I 1972 utgav Holt romanen om dronning Åsa, Farvel til en kvinne, mens Folket ved Svansjøen og Hilsen fra Rafnaberg kom året etter.

Med Kappløpet (1974) tok han opp Roald Amundsens sydpolferd til kritisk drøfting i en halvt dokumentarisk form, og romanen vakte atskillig diskusjon. En annen helt, Tordenskiold, er emne for Sjøhelten (1975), mens De lange mil til paradiset (1977) er en selvbiografisk roman fra 1930-årene. Sannferdig beretning om mitt liv som løgner (1982) og Veien videre (1983) er også selvbiografiske fremstillinger. Sønn av jord og himmel (1978) gir et portrett av Grønlands apostel, Hans Egede. Det finnes en kvinne i Nevada for hvem jeg har løyet (1995) er en samling av Holts artikler og essayer. Kåre Holt ble medlem av Norsk kulturråd i 1973.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Branstad, Turid, red. 1996. Kåre Holt – i dikting og samtid: et litterært seminar
  • Rottem, Øystein. 1995. Norges litteraturhistorie, bind 6: Fra Brekke til Mehren
  • Thon, Jahn: "Kåre Holt – arbeiderdikteren i det evige borgerlige univers" i Rønning, Helge, red. 1977. Linjer i nordisk prosa: Norge 1965-1975, side 75-116

Faktaboks

Kåre Holt
Historisk befolkningsregister-ID
pf01073846005181

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg