K, k, den 11. bokstaven i vårt latinske alfabet, stammer fra gresk kappa (Κ), som i latin og i de romanske språkene så godt som helt er avløst av c.

Bokstavens lydverdi er i regelen en ustemt, bakre plosiv, men foran fremre vokaler på norsk og svensk har den oftest lydverdien [kj] (på norsk foran e, i og ei, øy, unntatt i visse navn og fremmedord). På færøysk er uttalen foran fremre vokaler og i sammensetningen kj som tsj.

Latvisk skriver k med komma for å vise uttalen [tj]: ķ.

Ord som ikke finnes på k i leksikonet bør søkes under c. Merk også at både den greske bokstaven χ og den russiske bokstaven х blir transkribert som kh, f.eks. Khalkis, Kharkov.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.