Faktaboks

Jørgen Thor Møhlen
Jørgen Thormøhlen
Født
1640, trolig i Hamburg, Tyskland
Død
25. desember 1708, København
Levetid - kommentar
Omtrentlig fødselsår
Virke
Kjøpmann
Familie

Foreldre: Faren var Jürgen ther Möhlen (f. 1615), vinhandler i Hamburg; morens navn er ikke kjent.

Gift i Bergen ca. 1668 med Giertrud Magers (ca. 1644–1719 (begr. 22.11.)), datter av kjøpmann Hendrich Magers (død 1671) og Mægtele Lorentzdatter.

Svigerfar til Claus Fasting (1674–1739).

Jørgen Thormøhlen

Maleri

Jørgen Thormøhlen
Av /※.
Møhlen-sedler
Møhlen-sedlene var i 1695 de første norske pengesedlene, gitt ut med kongelig godkjennelse av Christian 5. Sedlene besto av to deler, selve seddelen og en talong. Når sedlene ble utstedt, ble talongen revet av og oppbevart av Rentekammeret i København. De nye pengesedlene hadde lav tiltro i den norske befolkningen, og de fleste løste inn sedlene med en gang. Møhlen gikk konkurs da han ikke kunne løse inn alle sedlene.
Møhlen-sedler
Av .
Trikkebyen ved Møhlenpris i Bergen.
Møhlenpris i Bergen. Boligområdet er oppkalt etter Jørgen Thor Møhlen.
Av .
Lisens: Gnu FDL

Jørgen Thor Møhlen var en norsk kjøpmann og industrimann, en av de mange unge tyskerne som kom til Bergen på 1600-tallet. Han til Bergen i 1664, der han skaffet seg en stor formue ved handel og skipsfart. Raskt ble han landets fremste forretningsmann med økonomiske interesser innen alle sektorer av næringslivet. Da han var i økonomiske vanskeligheter i 1695 fikk han kongens tillatelse til å utstede 100 000 riksdaler i pengesedler, de første i Norge.

Thor Mølen var partisipant i, eller eneeier av, en hel flåte handelsskip. Han eksporterte norske produkter til flere land og importerte utenlandske varer helt fra India. Thormøhlen var hovedeier i fartøyet Cornelia, som 1673 seilte til Vest-Afrika med brennevin og kramvarer og som det første dansk-norske skip førte slaver – 103 i tallet – over til St. Thomas i Karibia.

I 1681 ble han utnevnt til kommersedirektør i Norge og skulle være mellommann mellom de norske næringsdrivende og kollegiene i København. Han fikk i 1684 privilegium for anlegg av nye manufakturer ønsket å skape et stort fabrikkområde etter nederlandsk mønster på Sydnes i Bergen. I 1690 fikk han avtale om eneretten for handelen på St. Thomas i Vestindia, men kom snart opp i økonomiske vanskeligheter. I 1696 gikk han konkurs, og hans omfattende virksomheter måtte innstilles. Da han døde i 1708, viste det seg at han var helt insolvent.

Området Møhlenpris i Bergen er oppkalt etter ham.

Bakgrunn

Slaget på Bergens våg, kolorert stikk fra 1670.
Thormøhlen kom til Bergen i 1664, året etter sto Slaget på Bergens våg 12. august 1665.
Slaget på Bergens våg, kolorert stikk fra 1670.
Av .

Han kom fra en kjøpmannsfamilie i Hamburg, fikk sin merkantile utdannelse i Holland og England og kom til Bergen i 1664. Der knyttet han gode forbindelser med byens tyske kjøpmannskrets og inngikk ekteskap med datter til Hendrich Magers, en annen innvandret tysker og Bergens rikeste kjøpmann.

Skipsfart og handel

Thormøhlen investerte stort i byens skipsfart og ble snart Norges største skipsreder. Samtidig engasjerte han seg i alle typer handel. Han ble den største handlende på Finnmark, han kjøpte opp tørrfisk i Nordland og Troms og satset stort på oppkjøp av sild, trelast og bondevarer på Vestlandet og i Sjølenene (Romsdal, Nordmøre og Namdalen).

Han var hovedmannen bak opprettelsen av det «Grønlandske Reederj», som sendte en rekke skip på hvalfangst og opprettet et trankokeri på Vestre Sydnes, et stort ubebygd område i byens takmark.

I 1680 gav kongen Thormøhlen brev på Vestre Sydnes. Han døpte stedet om til Møhlenpris og bygde der i tillegg til trankokeriet en hel bydel preget av industriell virksomhet, med reperbane, bøkkeri, saltraffineri, såpesyderi, oljemølle, pakkboder og dypvannskai foruten boliger til håndverkere og arbeidere som sammen med familiene talte 600–700 personer.

Thormøhlen var hovedeier i fartøyet Cornelia, som 1673 seilte til Vest-Afrika med brennevin og kramvarer og som det første dansk-norske skip førte slaver – 103 i tallet – over til St. Thomas i Karibia.

Annen virksomhet

Thormøhlen sikret seg også Lilledal kobberverk i Kvinnherad, og han forpaktet fra 1690 toll- og aksiseinntektene i hele det nordafjelske Norge sammen med to andre interessenter.

En annen investering hadde Thormøhlen i sine mange døtre. Han drev en bevisst giftermålspolitikk og fikk dem gift med pengesterke kjøpmenn, fortrinnsvis av tysk opprinnelse.

Thormøhlen stod lenge på meget god fot med kong Christian 5., som utnevnte ham til kommersedirektør («handelsminister») i Norge august 1682. Som kommersedirektør skulle han være mellommann mellom de norske næringsdrivende og kollegiene i København, uttale seg om alle søknader fra Norge og stille forslag til fremme av handel og industri.

Handel i Vestindia

Utsnitt av Prospect von Sct: Thomas in America, und citadelle Christians Fort
I de første tiårene av koloniseringen på St. Thomas bestod byen kun av fortet og noen få hus.

Omkring 1690 stod Thormøhlen på høyden av sin makt. Nå planla han sitt største foretak. 13. februar 1690 fikk han overdratt til seg all handel med de dansk-norske øyene i Vestindia over en periode på 10 år.

Til å begynne med brakte denne handelen ham stor fortjeneste, men så førte politiske avtaler mellom Danmark og Brandenburg til at brandenburgske kjøpmenn fikk overta store varelagre på St. Thomas som kompensasjon for tidligere urett. Det var de samme varelagre som Thormøhlen hadde sendt skip for å hente. Nå måtte de returnere uten last. Det kostet Thormøhlen nærmere 100 000 riksdaler, og etter forhandlinger gikk kongen med på å gi ham kompensasjon. Han skulle få utstede pengesedler til en verdi av 50 000 riksdaler. Disse skulle brukes til å kjøpe opp varer for eksport. Når han så fikk betaling for disse, skulle sedlene løses inn mot klingende mynt. Norges første pengesedler ble trykt.

Planen endte med katastrofe. Fiskerne og bøndene ville ikke ha sedlene som betaling og krevde at Thormøhlen umiddelbart skulle innløse dem. Samtidig nektet kongens embetsmenn å godta sedlene som betaling for bøndenes skatter og avgifter. Hele poenget med sedlene som en kredittordning forsvant. Regjeringen krevde nå alle sedlene innløst, noe Thormøhlen på ingen måte maktet. Fallitten var et faktum. Da han døde i København 1. juledag 1708, ble hans eiendeler taksert til fattige 29 riksdaler. Hans eneste tjener hadde ikke fått lønn for de 4–5 siste årene.

Vi må langt opp på 1700-tallet før vi finner noen som kan måle seg med Jørgen Thormøhlen som forretningsmann og industrigründer. Av og til spilte han for høyt, men når fallitten var et faktum, var det i første rekke hans noe naive tillit til en eneveldig konges ord som var hovedårsaken.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Jørgen Thormøhlens kopibok finnes i Manuskriptsamlingen, UBB
  • A. B. Fossen: Jørgen Thormøhlen. Forretningsmann, storreder, finansgeni, Bergen 1978

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg