Jurij Bojko

Jurij Bojko er en ukrainsk politiker. Han har hatt flere ministerposter i ukrainske regjeringer, blant annet energiminister (2006–2007 og 2012–2012).

Han er kjemiker av utdannelse fra Mendeljejev-universitetet for kjemi og teknologi i Moskva, og har etterutdanning i økonomi. Bojko ledet raffinerier og kjemiske bedrifter i Øst-Ukraina på 1990-tallet og ble i 2002 utnevnt til direktør i det statlige oljeselskapet Naftogas/Naftohas, en stilling han hadde inntil 2005 da daværende statsminister Julija Tymosjenko avskjediget ham med anklage om at han samarbeidet med selskapet RosUkrEnergo, som drev med gassimport fra Russland og Turkmenistan, og som var en trussel mot Tymosjenkos egne forretningsinteresser.

Året etter ble han viseminister for drivstoff og energi i Viktor Janukovitsj’ regjering og satt i den posisjonen fram til 2005. Fra 2006 til 2007 var han minister for drivstoff og energi igjen, denne gangen i Viktor Jusjtsjenkos regjering. Samme ministerpost innehadde han i 2010 under statsminister Mykola Azarov, men etter en reorganisering av ministeriene samme år ble han minister for energi og kullindustri. I 2012 ble Bojko utnevnt til vise-minster med ansvar for drivstoff, energi, miljøvern, naturresurser og industripolitikk og etter hvert også romfart. Han var viseminister fram til 2014.

Bojko tok steget inn i partipolitikken i 2001 da han sluttet seg til partiet Det arbeidende Ukraina og i 2007 til Viktor Janukovitsj’ Regionenes parti. Begge partiene var tilhengere av tette forbindelser med Russland og språklige rettigheter for de i Ukraina som regner russisk som sitt morsmål.

I 2014 ble Bojko valgt til leder for Opposisjonsblokken, et allianse dominert av tidligere politikere fra Regionenes parti. Ettersom Opposisjonsblokken ikke ennå var formelt registrert som parti, stilte Bojko som uavhengig kandidat ved presidentvalget i 2019. Han oppnådde 11,7 prosent av stemmene.

Bojko er blitt etterforsket for en korrupsjonssak, men ble frikjent. Han ble ikke omfattet av de vestlige sanksjonene rettet mot enkelt av Janukovitsj' tidligere samarbeidspartnere. Han har et image som ryddig teknokrat. Likevel er han blant de mange ukrainske parlamentarikerne som har vært i håndgemeng under møter i nasjonalforsamlingen, og ble kjent internasjonalt etter sin knock-out på høyrepopulisten Oleg Ljasjko.