Faktaboks

Jurij Gagarin

Jurij Aleksejevitsj Gagarin (russisk Юрий Алексеевич Гагарин)

Uttale
gagˈarin
Født
9. mars 1934, Klusjino, Sovjetunionen (nå Russland)
Død
27. mars 1968, Novosiolovo, Sovjetunionen (nå Russland)
Jurij Aleksejevitsj Gagarin

Jurij Aleksejevitsj Gagarin, historiens første romfarer. Foto fra 1961.

Av /NTB Scanpix ※.

Jurij Aleksejevitsj Gagarin var en sovjetisk kosmonaut som i 1961 ble historiens første menneske i verdensrommet.

Bakgrunn

Jurij Gagarin var støperiarbeiderlærling og gikk deretter på teknisk fagskole i Saratov. Der lærte han seg å fly i en lokal flyklubb. Gagarin fortsatte til militær flygerutdanning, og avla i 1957 eksamen ved en militær flygerskole. Deretter tjenestegjorde han som jagerflyger.

I 1959 gjennomførte Sovjetunionen en utvelgelsesprosess for kosmonauter, siden de hadde planer om å sende et menneske ut i verdensrommet. Gagarin ble valgt ut sammen med 20 andre piloter til kosmonauttrening med oppstart i 1960. Sammen med 5 andre piloter ble han med i gruppen «Sochi Six», som skulle bli de første kosmonautene i Vostok-programmet.

Astronautene ble utsatt for tester og eksperimenter for å teste både fysisk og psykisk utholdenhet. Vostok-kabinen var nokså liten, så astronautene måtte ha en kroppsbygning som passet – under 170 cm høy og under 70 cm bred (Gagarin var 157 cm høy). Til slutt ble Gagarin valgt ut til den første bemannede Vostok-ferden, med Gherman Titov som reserve.

Vostok 1

Avisforside etter Gagarins ferd med Vostok 1

Avisforside etter Gagarins ferd med Vostok 1.

Vostok-1
Vostok 1 - fartøyet med den kulerunde mannskapsseksjonen der Gagarin oppholdt seg under ferden.
Univ. Minnesota.
Lisens: CC BY 2.0

12. april 1961 ble Vostok 1 skutt opp fra Baikonur Cosmodrome med Jurij Gagarin om bord. Han gjennomførte pionerferden på ett omløp rundt Jorda med varighet 108 minutter i romfartøyet Vostok 1, og ble dermed det første mennesket i verdensrommet, 27 år gammel.

Under ferden hadde han ikke selv noen kontroll over fartøyet, men overvåket systemene om bord og kommuniserte med personell på landjorda om hvordan fartøyet presterte og om det han så. Han spiste både kjøttmos og sjokoladesaus fra tube under ferden som et eksperiment for å vise at det var mulig å spise i vektløshet. I forkant av ferden var det knyttet usikkerhet til om det var mulighet å svelge i vektløs tilstand.

Etter at bremsemotorene hadde posisjonert fartøyet for tilbakevending, skulle seksjonen med mannskapet, som skulle returnere til Jorda, skilles fra serviceseksjonen. Det skjedde en feil som gjorde at de ble hengende sammen lengre enn de skulle, og hele fartøyet tumlet rundt før serviceseksjonen falt av. Seksjonen med mannskapet, med Gagarin om bord, returnerte deretter til Jorda gjennom atmosfæren som planlagt, med et varmeskjold som beskyttelse.

Syv kilometer over bakken ble Gagarin skutt ut og landet trygt i sin egen fallskjerm etter omtrent ti minutter, samtidig som kapselen landet med sin fallskjerm 1,5 km unna. Begge landet i nærheten av Saratov. Landingen ble gjort på denne måten siden Vostok 1 ikke hadde et landingssystem som var utviklet for bemannet bruk.

Etter Vostok 1

Vostok 1 - kapselen etter landing

Vostok 1 - kapselen etter landing.

Etter ferden ble Gagarin utnevnt til 'Helt av Sovjetunionen', og reiste verden rundt for å fortelle om bragden, og han besøkte Norge i 1964. Gagarin jobbet ved Star City der han jobbet med design for nye romfartøy og etter hvert deltok aktivt i utvelgelsen og treningen av nye kosmonauter. Han gjennomførte også romingeniørstudier med fokus på romfly. Han ble valgt som reserve for Vladimir Komarov på Sojuz 1 – ferden i 1967, som endte fatalt da kapselens fallskjerm ikke åpnet seg ved returen til landjorda. Vostok 1 ble Gagarins eneste ferd til verdensrommet.

Gagarin omkom i en flyulykke med en toseters MiG-15 i 1968.

Ettermæle

Frimerke av Jurij Gagarin
Flere gater i Sovjetunionen fikk navn etter Gagarin, det ble laget både frimerker og statuer i hans ære.
Frimerke av Jurij Gagarin
Av /Blank Archives/GettyImages.

Flere gater i Sovjetunionen fikk navn etter Gagarin, det ble laget både frimerker og statuer i hans ære, og fødebyen hans ble døpt om til Gagarin (tidligere Klushino, Gzhatsk). Gagarin kosmonaut-treningssenter utenfor Moskva (også kjent som Stjernebyen) er også oppkalt etter ham. Hans selvbiografi Veien til stjernene kom i norsk oversettelse i 1961.

Dagen for Gagarins romferd, 12. april, har blitt feiret siden 1962 i Sovjetunionen og i Russland som Kosmonautikkdagen (eller Romfartsdagen, russisk День Космонавтики Den' Kosmonavtiki). I 2011 vedtok FNs generalforsamling å feire 12. april som Den internasjonale dagen for mennesket i verdensrommet. Dagen har også blitt markert som Jurij-natta siden 2001, med feiringer over hele verden.

Siden Sovjetunionen fikk det første mennesket i verdensrommet 12. april 1961, lå de dermed et hestehode USA i romkappløpet under den kalde krigen. Dette var en av årsakene til at president Kennedy i mai 1961 presenterte sine planer for den amerikanske kongressen om å sende et menneske til Månen.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg