Julius Fučík, tsjekkisk komponist, dirigent og militærmusiker. Kalt den Tsjekkiske Marsjkongen og Böhmens Sousa.

Allerede som 12-åring fikkk Fucik begynne på musikkonservatoriet i Praha, hvor han studerte fagott med L. Milde, fiolin med Bennewitz og komposisjon med Antonín Dvořák.

Han ble ferdig med studiene i 1891. 19 år gammel avtjente han verneplikten i den østerrisk/ungarske hær, i 49. regiment stasjonert i Krem vest for Wien. Der spilte han fagott og trommer, men fikk også bruk for fiolinen. Korpsdirigent/sjef var den berømte Josef Franz Wagner (blant annet komponist av marsjen "Under Dobbeltørnen").

Fucik tjenestegjorde i hæren i 3 år før han i 1894 dro tilbake i Praha og fikk jobb som 2. fagottist i "New German Theatre". 1905 reiste Fucik til Kroatia der han fikk en stilling som 2. fagottist i The National Theatre Orchestra i Zagreb. Han danner også en blåser-trio med to klarinetter og ham selv på fagott. Han skriver selv all musikk for trioen. Året etter flytter han til Agram for å spille med National Theatre Orchestra, 1896 får han stillingen som dirigent i byen Sisak for byens orkester og kor. I 1897 får han prøve seg som militærkorpsdirigent, han overtar ledelsen av 86. Infantry Regimental Band, som var stasjonert i Sarajevo. Det var da han skrev sin mest berømte marsj, Gladiatorenes Inntogsmarsj.

Regimentet ble flyttet til Budapest i 1900 der det fra før var mange korps i garnisonen (9), og det var stor konkurranse korpsene imellom og om publikums gunst. Ny musikk ble skrevet, ikke minst av Fučík selv, korpsen var på 40-50 musikere og det var en lykkelig tid. Hans korps ble regnet som et av de beste i Østerrike-Ungarn.

Da han 1909 opplevde at han igjen ble flyttet til byen Sobotica, langt på landet, var han selvfølgelig skuffet og han kjedet seg slik at han faktisk sluttet i militæret i 1910.

Fire måneder etter ble han utnevnt til dirigent for korpset i 92. Interiregiment i Theresienstadt. Dette var et utmerket musikkorps som også spilte ukentlige konserter i Praha, og gjorde turneer til blant annet Berlin, der det sies at 10.000 mennesker var tilstede på ute-konsertene.

1913 trakk han seg igjen tilbake fra det militære, giftet seg, bosatte seg i Berlin og trappet opp komponeringen. Han startet også sitt eget forlag, Tempo-Verlag, og dannet Prague Musical Artists' Orchestra.

Lykken varte ikke lenge. 1915 ble han operert for kreft, operasjonen var ikke vellykket og han døde året etter, bare 44 år gammel. Han er begravet i Praha.

Men Fucik sin musikk lever - ihvertfall gjelder det deler av den, for han skrev ca. 400 verk, og det er nesten bare hans korpsmusikk som brukes. Mest spilt er Einzug der Gladiatoren Op. 68 (Entry of the Gladiators, Gladiatorenes Inntogsmarsj; også kalt Thunder and Blazes). Denne brukes (i raskt tempo) som sirkusmusikk, mens den egentlig skal spilles majestetisk og rolig, da den ble først døpt Grande Marche Cromatique. Også Florentinermarsj Op. 214 (opprinnelig tittel: La Rosa di Toscana, italiensk marsj) og Regimentskinder Op. 169 er blant de mest kjente sammen med overtyren Marinarella, Op. 281 og valsen Winterstürmer, Op.184.

Ellers har noe av Fucik sin kirkemusikk, en operette og mange småstykker som polkaer, galopper, valser, solostykker og sanger, overlevd.

Rehrig, William H.: The Heritage Encyclopedia of Band Music, 1991.

Smith, Norman E.: March Music Notes, 1986.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.