Green var opprinnelig protestant, og hans første verk er et angrep på fransk katolisisme, men han konverterte i 1939. Romanene hans kjennetegnes av krass psykologisk realisme, og viser tilknytning til François Mauriac og særlig til Fjodor Dostojevskij. Green kretser om det ondes problem og om konfliktene mellom religiøse anfektelser og sanselige lengsler, og ikke minst mellom homofili og kristen tro. Selv om religiøse temaer er fremtredende hos Green, når hans personer sjelden frem til religiøs eller metafysisk avklaring. Blant romanene hans kan nevnes Adrienne Mésurat (1927), Léviathan (1929), Minuit (1935), Moïra (1950) og Chaque homme dans sa nuit (1960). L'Autre (1971) er preget av en mer optimistisk tone. Hans seneste romaner, som Les Pays lointains (1986) og Dixie (1995), hans 64. bok, handler om skjebner fra den amerikanske borgerkrigen. Skuespillene hans, blant annet Sud (1953), tar opp de samme motivene som romanene.
Green utga også en dagbok, Journal i 16 bind, som spenner over tiden fra 1919 til 1996 og inneholder skildringer fra hans barndoms- og ungdomstid. Hans selvbiografiske skrifter viser gripende ærlig de dype personlighetskonflikter som ligger til grunn for forfatterskapet.
Green ble innvalgt i l'Académie française i 1971, etter François Mauriac, men annonserte i 1996 at han ikke lenger ville være medlem. Fordi man ikke kan «slutte» eller «abdisere» fra akademiet, bare utebli, ble ikke plassen ledig før etter hans død.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.