Julian Tuwim, polsk lyriker, en av stifterne av Skamander-gruppen. Hans tidligste diktning, som rommer elementer fra impresjonisme, ekspresjonisme og futurisme, forener skildring av hverdagen med drømmen om et ord så intenst at det blir ett med tingen det betegner (I bakhold etter Gud, 1918; Dansende Sokrates, 1920). I hans senere lyrikk gir dette seg uttrykk i språklige eksperimenter og utsøkt metaforbruk (Ord i blod, 1926; Den brennede essens, 1936), så vel som i satire og aktuell samfunnskritikk. Var i mellomkrigstiden en produktiv bidragsyter til polsk kabaret og populærkultur; kjent bl.a. for sketsjer basert på jødisk folkehumor («szmoncesy») og for en lang rekke slagertekster. På slutten av 1930-årene ble han angrepet fra antisemittisk hold. Frukt av hans år i eksil under 2. verdenskrig var diktet Polske blomster (1949). Tuwim skrev også barnevers av høy kvalitet (bl.a. Lokomotivet), og var en betydelig gjendikter av russisk, fransk og latin.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.