Julian Tuwim

Julian Tuwim var en polsk lyriker, en av stifterne av Skamander-gruppen.

Hans tidligste diktning, som rommer elementer fra impresjonisme, ekspresjonisme og futurisme, forener skildring av hverdagen med drømmen om et ord så intenst at det blir ett med tingen det betegner (I bakhold etter Gud, 1918; Dansende Sokrates, 1920).

I hans senere lyrikk gir dette seg uttrykk i språklige eksperimenter og utsøkt metaforbruk (Ord i blod, 1926; Den brennede essens, 1936), så vel som i satire og aktuell samfunnskritikk.

Han var i mellomkrigstiden en produktiv bidragsyter til polsk kabaret og populærkultur; kjent blant annet for sketsjer basert på jødisk folkehumor («szmoncesy») og for en lang rekke slagertekster.

På slutten av 1930-årene ble han angrepet fra antisemittisk hold. Frukt av hans år i eksil under andre verdenskrig var diktet Polske blomster (1949). Tuwim skrev også barnevers av høy kvalitet (blant annet Lokomotivet), og var en betydelig gjendikter av russisk, fransk og latin.