Faktaboks

Judith Butler
Uttale
bˈʌtlə
Født
24. februar 1956, Cleveland, Ohio, USA
Judith Butler

Judith Butler

Av .

Judith Butler er en nord-amerikansk filosof og litteraturviter, mest kjent for sin innflytelse på skeiv teori og nytenkning innen feministisk teori. Butler har også engasjert seg i spørsmål knyttet til ikkevold, sårbarhet og rasisme. Underliggende tema som går igjen i det meste av forfatterskapet er imidlertid spørsmål knyttet til selvet, kroppen, identitet og subjektivitet, og hvordan analyser av disse aspektene kan brukes til politisk endring og forbedring av folks liv.

Butler har også, som nord-amerikansk jøde, vært sterk kritisk til Israels okkupasjon av palestinske områder og engasjert seg i palestinernes sak.

Bakgrunn

Protest mot Butler I Brasil, 2017
Protester mot Judith Butler i São Paulo, Brasil, i 2017. Personen på bildet holder opp en plakat der det står at Butlers teorier er en trussel mot tradisjonelle verdier.
Protest mot Butler I Brasil, 2017
Wikimedia commons.
Lisens: CC BY 2.0

Judith Butler vokste opp i et jødisk hjem i Ohio i USA. Butler ble sendt til sin første religiøse etikkundervisning i en alder av 14, som straff for å være for snakkesalig. I sin doktorgradsavhandling fra 1987 studerte Butler hvilken innflytelse den tyske filosofen Georg Wilhelm Friedrich Hegel hadde hatt på franske intellektuelle i den 20- århundre. Kjennskapen til Hegels filosofi, særlig dialektikk, har preget Butlers arbeid gjennomgående. Dette gjelder særlig Butlers motstand mot å ta sosiale kategorier for gitt, og vektleggingen av de relasjonelle aspektene ved identitet, selvopplevelse og dannelsen av et subjekt, i betydningen den som erfarer, sanser eller forstår noe.

Michel Foucaults historiske analyser av hvordan kjønn og seksualitet varierer på tvers av historiske epoker har også vært betydningsfullt for Butler. Det samme gjelder Jacques Derridas innsikt om at subjektet er avhengig av en historisk spesifikk meningshorisont for å forstå seg selv. I tillegg er Butlers forfatterskap preget av at hun i stor grad har beskjeftiget seg med feministisk, psykoanalytisk og marxistisk teori.

Butler har vært professor i retorikk og sammenlignende litteratur ved Berkeley, University of California fra 1993. Butlers arbeid har siden begynnelsen av 1990-tallet både vekket kontroverser og skapt entusiasme. I bevegelser for kjønns- og seksualitetsmangfold har Butler nærmest fått en stjernestatus. Blant konservative krefter Butler imidlertid blitt et yndet hatobjekt. Det er altså grunn til å hevde at Butler i tillegg til – og ved siden av – sitt akademiske virke, har blitt et symbol i globale kulturkamper knyttet til kjønn, seksualitet og identitet.

Det tidlige forfatterskapet

Performativ kjønnsteori

I boken Gender Trouble (1990) skisserer Butler sin berømte teori om kjønnsperformativitet: fornemmelsen av egen kjønnsidentitet oppstår ved at man kopierer ideer og forestillinger om hvordan kvinner og menn skal oppføre seg. Butlers performativitetsteori er sterkt inspirert av den britiske filosofen John Langshaw Austins teori om at visse former for språklige ytringer er performative, i den betydning at de blir sanne først når de iverksettes i praksis. Sannhetsgehalten i ytringen oppstår altså i det øyeblikk noen utfører dens påbud.

Ifølge Butler er kjønnskategoriene mann og kvinne i sin natur performative; de oppstår ved at mennesker handler i tråd med forventninger til hvordan kvinner og menn skal være. Mennesker tenker at man handler som henholdsvis kvinner og menn fordi dette er noe som kommer innenfra. I realiteten produseres kjønnsfornemmelsen i det man handler i tråd med kontekstbaserte kjønnsnormer. Butlers retoriske utsagn er derfor at kjønn er en kopi uten en original.

Det performative aspektet ved kjønn kommer ifølge Butler tydelig frem i drag, altså parodi av outrerte former for feminitet og maskulinitet. Kjønn blir til ved at vi repeterer forestillinger om kvinnelighet og mannlighet.

Den heteroseksuelle matrisen

Samfunnsskapte forestillinger om kjønn henger sammen med kjønnsnormer og forventninger til hvordan kvinner og menn ideelt skal være. Dette fører oss til et annet sentralt poeng hos Butler, nemlig den heteroseksuelle matrisen. Ifølge Butler viser den heteroseksuelle matrisen til et normativt rammeverk som innebærer at kvinne og mann sees på som gjensidig utelukkende kategorier, både kroppslig og som identitet. I tillegg kobles seksualiteten på; kvinner skal helst begjære menn, og menn skal helst begjære kvinner.

I dette normative rammeverket hviskes alle former for kjønns- og seksualitetsmangfold som går på tvers av den heteroseksuelle matrisen ut. Butler bruker ulike kjønnsminoriteter og seksuelle minoriteter som eksempler på avvik som forvises til samfunnets avkroker, som en følge av storsamfunnets omfavnelse av den heteroseksuelle matrisen. I realiteten er det imidlertid ikke bare minoriteter som bryter med den heteroseksuelle matrisen; alle mennesker har på ulike måter tanker, følelser og atferd som bryter med den idealiserte heteroseksuelle matrisen.

Kroppslige erfaringer

Butler ble kritisert for å fokusere i overkant mye på språk og diskurs i sine analyser av kjønn og seksualitet. Kritikere mente dessuten at Butler fremstilte subjektet som motløst og ute av stand til å overskride og utfordre språklige og normative rammer. I Bodies That Matter (1993) fokuserte hun derfor i større grad på kroppens betydning i utviklingen av kjønnet subjektivitet.

Med utgangspunkt i psykoanalytisk teori undersøkte Butler hvordan de materielle sidene ved kroppen, altså erkjennelsen av å være i en kropp, er avhengig av den språklige forståelsesrammen. På denne måten forsøkte Butler å utvikle en forståelse av kjønn som ikke havner i en utpreget essensialistisk eller sosialkonstruksjonistisk og språklig forståelse av kjønn. Erkjennelsen av å være for eksempel kvinne springer ut av kroppslige erfaringer, men dette forstås gjennom kontekstuelle og kulturelle rammeverk.

Det indre og det ytre

Forholdet mellom subjektets opplevelse av en «indre essens» og hvordan denne erfaringen utvikles gjennom internalisering av kontekstuelt spesifikke kategorier er tema i boken The Psychic Life of Power (1997). Når vi mennesker forsøker å forstå oss selv er vi overgitt til språket og det eksisterende rammeverket. På denne måten blir subjektet til gjennom å forholde seg til kategorier og identiteter som eksisterer forut, for eksempel, kvinne, mann eller homofil. Opplevelsen av å tilhøre ulike grupper er imidlertid dypt levd og ektefølt, og ikke noe man nødvendigvis kan endre på i løpet av kort tid.

Det senere forfatterskapet

I sitt senere forfatterskap har Butler i større grad engasjert seg innen felt som ikkevold, sårbarhet og antirasisme, selv om dette også har vært tema tidligere. Utgangspunktet for Butlers forståelse av sårbarhet er at alle mennesker fra livets begynnelse er avhengig av andres hjelp. Mennesker kan når som helst bli utslettet, men risikoen varierer selvsagt fra samfunn til samfunn.

Boken Precarious Life (2004) var en respons på USAs voldelige tilsvar etter 11. september. Ifølge Butler klarte ikke USA å forholde seg til sin egen sårbarhet i kjølvannet av terrorangrepet, og gikk i stedet til krig i Afghanistan og Irak. Dette beskrev hun som en bortkastet mulighet til å bli bedre kjent med egen sårbarhet og sorg.

I Frames of War (2009) undersøkte Butler hvordan medias fremstilling av ulike konflikter legitimerer forskjellsbehandling. Hun bruker eksempler fra konflikten mellom Israel og Palestina; det som er overlagte handlinger og politisk villede overgrep mot den palestinske befolkningen blir rettferdiggjort ved at det beskrives som uunngåelige handlinger. På denne måten fører språket til at menneskeliv får ulik verdi, avhengig av hvem det handler om og hvor de bor.

Nye erkjennelser med politisk sprengkraft

Butler er kjent for en særpreget og kronglete skrivestil; hun bruker gjerne spørsmålstegn, svarer ikke nødvendigvis direkte på egne spørsmål, men kaster inn ulike perspektiv og snirkler seg i så måte inn på tekstens temaer. Butlers skrivestil har blitt kritisert av blant andre filosofen Martha Nussbaum for å være tilslørende og unødvendig komplisert.

Samtidig reflekterer Butlers skrivestil en motstand mot å konkludere med fasttømrede definisjoner, når poenget i mye av hennes arbeid er å vise til hvordan betydningen av sosiale kategorier som for eksempel identitet og kjønn skapes og videreutvikles i samspill med normer og makt. Innflytelsen fra Hegels dialektikk blir i så måte tydelig i skrivestilen; innsikt og erkjennelse ved at man stiller spørsmål og gradvis tilfører nye elementer og aspekter som bidrar til ny forståelse.

Kunnskap om samfunnet består ifølge Butler ikke av definisjoner som er lukkete bokser med mening; vi oppnår forståelse om sosiale kategorier som for eksempel seksuelle identiteter ved å se på hvordan betydningen oppstår i spesifikke sammenhenger. Styrken i Butlers analyser ligger i hele tiden å problematisere sosiale kategorier og antagelser om at subjektet blir født inn i verden som en lukket og forutbestemt enhet, men tvert imot blir til gjennom en gradvis og dialektisk prosess i møte med omgivelsene. Subjektets gradvise forståelse av seg selv og sine egne erfaringer er på denne måten både ektefølte og stabile, men også åpne for endring gjennom kritisk analyse. Ifølge Butler kan kritiske analyser av subjektivitet, selvets forhold til omverdenen og makt på sikt destabilisere og utfordre antagelser om indre essenser og stabile kategorier. Dette kan igjen føre til en langsom erkjennelse i det stille, og slik bevege samfunnets forståelse av områder som for eksempel kjønn og seksualitet og åpne opp for nye perspektiver.

Utvalgte publikasjoner

  • Subjects of Desire: Hegelian Reflections in Twentieth-Century France (1987, doktorgradsavhandling)
  • Gender Trouble: Feminism and the Subversion of Identity (1990)
  • Bodies That Matter: On the Discursive Limits of “Sex” (1993)
  • The Psychic Life of Power: Theories of Subjection (1997
  • Excitable Speech (1997)
  • Precarious Life: Powers of Violence and Mourning (2004)
  • Giving an account of oneself (2005)
  • Undoing Gender (2004)
  • Frames of War: When Is Life Grievable? (2009)
  • Parting Ways: Jewishness and the Critique of Zionism (2012)
  • The Force of Nonviolence (2020)
  • I tillegg har Butler regelmessig skrevet bøker sammen med andre, blant andre Gayatri Spivak, Saba Mahmood, Slavoj Zizek og Ernesto Laclau).

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Kjønn, performativitet og sårbarhet (utvalg av sentrale tekster av Butler i norsk oversettelse, med forord av Stine H. Bang Svendsen), isbn 978-82-02-65798-7
  • Sara Salih (2002), Judith Butler, isbn 9780415215190
  • Lynne Segal (2008), After Judith Butler: Identities, who needs them i tidsskriftet "Subjectivity", 25, https://doi.org/10.1057/sub.2008.26
  • Pia Folkmarsson Käll (2015). A path between voluntarism and determinism. Tracing the elements of phenomenology in Judith Butler's account of performativity i tidsskriftet "Lambda Nordica", 20(2).

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg