I Vaičiūnaitės dikt er skjønnheten et uttrykk for selve meningen med livet, og det er dette som gir henne den enestående posisjon hun har i litauisk samtidslyrikk. Hun har gitt den romantiske kjærligheten en ny gyldighet i sin ellers helt moderne poesi. Et annet hovedmotiv er historien, som fremstilles gjennom levendegjøring av historiske personer.
Hennes diktning preges av psykologisk troverdighet, spenning og subtilitet. Av en rekke diktsamlinger kan nevnes Vårakvareller (1960), Den omstreifende solen (1974) og Skyggenes ur (1990). I norsk gjendiktning finnes samlingene Åkrene taler (1984) og Dikt fra Søvnløshetens drake og andre samlinger (1994).
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.