Valera introduserte den psykologiske romanen i Spania med sin bok Pepita Jimenez (1874). Boken handler om en elev fra et presteseminar som gir opp sitt kall for å gifte seg med en ung enke. Juanita la Larga (1895) er en sjarmerende skildring av andalusisk landsbyliv.
Av alle 1800-tallets spanske forfattere var Valera den som skrev den reneste prosa, men ofte er det et visst misforhold mellom personenes sosiale stand og deres forfinede språk.
I løpet av forfatterskapet skjer det en vending fra romantiske idealer til mer realistiske verk mot slutten av 1800-tallet. Som kritiker var Valera motstander av naturalismen og polemiserte sterkt mot Emilia Pardo Bazán, som med essaysamlingen La cuestión palpitante (1882–1883) ble en talsperson for for naturalistisk litteratur i Spania.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.