Faktaboks

Juan Perón

Juan Domingo Perón

Født
1895
Død
1974
Juan Perón, 1940

Juan Perón var en argentinsk offiser og politiker. Han var Argentinas president i periodene 1946–1955 og 1973–1974. Hans styre har gitt opphav til begrepet peronisme.

Perón spilte en ledende rolle i militærkuppet som førte til president Ramón Castillos fall i 1943. Etter eget ønske fikk han ansvaret for sekretariatet for arbeid, og igangsatte derfra viktige reformer som ga ham stor støtte hos arbeiderklassen. Da militærregimet avskjediget og fengslet ham i oktober 1945, var folkemengden som strømmet mot presidentpalasset så overveldende at de så seg nødt til å frigi ham og gi etter for hans krav om å holde presidentvalg.

President 1946–1955

Perón vant presidentvalget i 1946 med 53% av stemmene. Det var gode økonomiske tider for Argentina, og Perón gjennomførte omfattende sosiale tiltak og reformer. Disse skaffet ham og hans ektefelle Evita Perón enorm popularitet, særlig blant arbeiderklassen.

Han bygde opp en bred politisk allianse, med arbeidere, kirken, industrieiere og militære som sentrale aktører. Samtidig nølte han ikke med å stemple de som var i opposisjon til denne alliansen som fiender av Argentina.

Perón hadde en svært pragmatisk holdning til politikk og ideologier, og dette gjør det vanskelig å klassifisere politikken hans. Både sosialdemokratiet og fascismen hadde stor innflytelse på ham. På den ene siden utvidet han demokratiet ved å inkludere arbeiderklassen og kvinner i landets politiske system. På den annen side innskrenket han demokratiet ved å undergrave politiske institusjoner og friheter.

Den betegnelsen som passer best på Perón er populist. Han var en karismatisk leder som etablerte et direkte forhold til "folket", og anså mange av de politiske institusjonene som representanter for "eliten" og fiender av folket.

Perón ble gjenvalgt i 1952 med hele 62% av stemmene. Men landet gjennomgikk samme året en økonomisk krise som tvang Perón til å gjøre betydelige innstramninger. Populariteten hans begynte å dale, og i 1954 fikk han den katolske kirken mot seg. Året etter ble han styrtet i et militærkupp og sendt i eksil.

Argentina uten Perón

Alliansen av militære og sivile aktører som i 1955 styrtet Perón, prøvde å etablere et demokratisk system som ekskluderte peronismen. De regnet med at oppslutningen om peronismen ville forvitre raskt med Perón i eksil. Men de tok feil, og oppslutningen om Perón forble høy. Dette medførte et udemokratisk og ustabilt politisk system, hvor det partiet som hadde størst velgeroppslutning var forbudt.

Etter 18 år med forbud mot peronistpartiet, økende politiske uroligheter og tre militærdiktaturer (1955–1958, 1962–1963, 1966–1973), ble peronistpartiet igjen tillatt ved valget i 1973. Peronistpartiets kandidat, Héctor Cámpora, vant valget, lot Juan Domingo Perón vende hjem og skrev nesten umiddelbart ut nyvalg. Perón vant dette valget med 62% av stemmene.

Perón tilbake som president

Mange argentinere hadde forhåpninger om at Perón kunne bringe landet ut av den dype politiske og økonomiske krisen det befant seg i. Perón døde imidlertid mindre enn et år etter at han ble valgt.

Hans kone og visepresident, Isabel Perón, overtok presidentembetet, men viste seg ute av stand til å hindre økonomisk nedgang, galopperende inflasjon og en kraftig økning i politisk vold. Den 24. mars 1976 ble hennes regjering styrtet i et militærkupp.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg