Joël Dicker

Dicker vokste opp i i Genève, men familien hans har mange bånd til USA. Han har også russisk slekt. Bare ti år gammel startet han et tidsskrift for miljøvern og dyrevelferd som eksisterte til 2002 og som han mottok en pris for da han var sytten år. Han utdannet seg til jurist og i studietiden vant han en novellekonkurranse for unge forfattere med Le tigre (2005, «Tigeren»). Novellen forteller om en landsby i Russland som terroriseres av en vill tiger. Dyret dreper eller skremmer bort alle som forsøker å uskadeliggjøre det, men til slutt kommer en ung mann som har mot og list nok til å overvinne tigeren. Fortellingen har flere trekk til felles med folkeeventyrene. Den er også det første eksempelet på den fantastiske realismen som er typisk for mange av Dickers bøker. Le Tigre ble utgitt i ny utgave i 2019.

Les derniers jours de nos pères (2010, «Våre fedres siste dager» ) skiller seg tematisk fra Dickers øvrige romaner. Her trekker han frem lite kjente skikkelser og hendelser fra motstandskampen under andre verdenskrig. Boken legger spesiell vekt på den rollen engelsk etterretning spilte for kampene i Frankrike.

I 2012 fikk Dicker sitt store gjennombrudd med La vérité sur l'affaire Harry Quebert (norsk oversettelse: Sannheten om Harry Quebert-saken, 2014.) Hovedpersonen er en ung forfatter som forsøker å renvaske sin eldre venn og mentor når denne blir anklaget for en alvorlig sedelighetsforbrytelse. Boken er blitt oversatt til over førti språk og har vært en av de største litterære suksessene i Europa i det 21. århundre.

I Dickers neste bok, Le livre des Baltimore, (2015, norsk oversettelse: Boka om Baltimorefamilien, 2016), er hovedpersonen den samme som i den forrige romanen, men her er det forhold i sin egen slekt han undersøker. Også Dickers bok fra 2018, La Disparition de Stéphanie Mailer (Stéphanie Mailers forsvinning), foregår på nordøstkysten av USA, men i et annet miljø enn de to første bøkene. I en småby i nærheten av New York har det skjedd flere grusomme drap, og to ærgjerrige detektiver mener å ha oppklart drapsmysteriet. Men etter tyve år viser en ung kvinnelig journalist, Stéphanie Mailer, at politifolkene har tatt feil. Imidlertid forsvinner også Stéphanie, og leserne blir presentert for enda et uhyggelig mysterium. Også denne boken er på kort tid oversatt til en rekke språk, blant annet til engelsk, svensk og dansk.

L'Enigme de la chambre 622 (Gåten i rom 622) utkom våren 2020. Dette er den første av Dickers bøker der handlingen er lagt til omegnen av Genève, altså til trakten der forfatteren selv hadde sin barndom. Men ellers har intrigen mange trekk til felles med historiene i Dickers tidligere bøker. Også her finner man en uløst mordgåte og en enkeltperson som ser forklaringer ingen tidligere har sett. Den som her løses mysteriet, er en forfatter som har reist på ferie til et luksushotell i de sveitsiske Alpene. Mordgåten er knyttet til dette hotellet.

Dickers foreløpig siste bok er L'Affaire Alaska Sanders (2022, Alaska Sanders-saken). Her er handlingen lagt til de samme miljøet som i La Vérité sur l'affaire Harry Québert og Le Livre des Baltimore. Mange av de sentrale personene i denne boken er kjent fra Dickers to første kriminalromaner, og likeens har handlingen i Dickers nyeste roman en rekke trekk til felles med handlingen i de to romanene som sikret forfatterens gjennombrudd:

En ung og vakker kvinne, Alaska Sanders, blir funnet myrdet. Også her oppklarer det lokale politiet drapet etter kort tid. Men elleve år senere mottar en politimann et anonymt brev som forteller at forbryteren er en annen enn personen som ble tiltalt og dømt. Politimannen begynner å etterforske saken på nytt sammen med en venn av ham som er forfatter og som har gjort suksess med en bok der en av hovedpersonene heter Harry Québert.

Det er et gjennomgående motiv i Dickers romaner at politi eller rettsvesen begår feil, og at modige og ubestikkelige enkeltpersoner avslører feilene. Ut fra dette skaper Dicker intriger som er rike på spenning og som det er lett for leserne å leve seg inn i. Stilen i Dickers romaner er enkel og dagligdags, men måten han bygger opp intrigene på, viser at han ikke ønsker å skrive triviallitteratur, men ønsker å leke med en del av de konvensjonene som triviallitteraturen bygger på.

Da L'Affaire Alaska Sanders kom ut, understreket Dicker at denne boken, samt romanene fra 2012 og 2015, utgjør en trilogi. Det uvanlige med Dickers romantrilogi er at de tre bindene ikke er skrevet og har utkommet i den rekkefølgen handlingsutviklingen skulle tilsi, fordi bind nummer to ble skrevet og utgitt syv år etter bind nummer tre. Man vet ikke sikkert grunnen til dette. Forfatteren kan ha ment at noe mangler i den første boken for at leseren skal kunne forstå alt det som fortelles i den tredje. Men Dicker sier også at bøkene kan leses uavhengig av hverandre og i den rekkefølgen leseren velger. Derfor er det mye som tyder på at han ikke har villet lage en trilogi der alle delene henger ubrytelig sammen, men en trilogi som viser at også tilfeldigheter spiller en viktig rolle når litterære verk blir til.

Dicker har allerede mottatt en rekke prestisjefylte litterære utmerkelser, både i Sveits og i Frankrike. Han har blant annet fått den store romanprisen til Det franske akademi og en pris som deles ut etter avstemning blant to tusen elever utvalgt fra franskspråklige videregående skole. I 2018 ble det i USA og Canada laget en fjernsynsserie basert på den første romanen om Harry Quebert.

Det er interessant at hovedpersonen i Dickers roman fra 2012 er en forfatter som gjør rask suksess, men som like raskt opplever at han blir glemt. Dette må Dicker ha skrevet før han selv ble verdenskjent. Det er derfor naturlig å tro at han tidlig må ha fått et flertydig forhold til sin egen suksess. I flere av Dickers senere romaner møter man igjen forfatteren som har gjort suksess, men her blir han ikke deretter glemt. Her virker det som Dicker bygger på egne erfaringer. For det ser ut som han selv har skapt seg et navn som blir stående blant dagens franskspråklige forfattere.

• Sveits' franskspråklige litteratur