João Gilberto

Gilberto kom fra trygge kår i Bahia-regionen. Han hadde absolutt gehør og et meget følsomt sinn, egenskaper som bidro til hans veivalg som profesjonell musiker. I ungdomstida lyttet han til både tango, cubansk bolero, samba, franske chansons og swing. Som 20-åring dro han til Rio de Janeiro i håp om å gjøre karriere. Han var med i flere grupper, men skilte seg ikke ut blant hovedstadens mange dyktige sangere.

I en periode på 1950-tallet reiste han rundt for å utforske gitaren og ulike stilarter. Han ble kjent med de to anerkjente musikerne Radamés Gnattali og Armando Albuquerque, som ga ham kunnskap om harmonilære. Et halvt år levde han en tilbaketrukket tilværelse hos en søster i høylandet i Minas Gerais, men da han igjen vendte tilbake til Rio, var det med tro på seg selv og sin musikalske visjon.

Ved hjelp av Antônio Carlos Jobim fikk Gilberto innpass ved plateselskapet Odeon. I 1958 fikk han akkompagnere den etablerte sangeren Elizete Cardoso på albumet Canção do Amor Demais, der man for første gang kan høre hans særpregede gitarspill. Gilberto var imidlertid lite fornøyd med Cardosos syngestil – sangene var gode, men han drømte om å tolke dem på sin egen personlige måte.

På Odeon fikk Gilberto sjansen til å prøve seg som soloartist på to 78-plater med Jobims komposisjoner Chega de Saudade og Desafinado pluss sine egne Bim Bom og Hó-Bá-Lá-Lá. Responsen var svært god. Ikke bare var dette ferske låter for brasilianske radiolyttere og platekjøpere – det var en helt ny greie – bossa nova.

I 1959 kom LP-en Chega de Saudade med 12 spor hvor Gilberto synger og spiller selv og får markert stilen sin tydelig. Til innspillingen valgte han musikere med stor omhu, og var svært kresen når det gjaldt det rytmiske. I studio krevde han en egen mikrofon for gitaren, noe som var uvanlig den gang. Gitarspillet hans kombinerte synkoperte rytmefigurer med en stødig bass, mens trommeslageren Milton Banana spilte lett, med visp på cymbalen og med en claves-lignende rytme som kantslag på skarptrommen, noe som skulle bli et kjennetegn på bossa nova. Til sammen utgjorde dette den rytmiske grooven som er grunnlaget for sjangeren.

I motsetning til både Elizete Cardoso og andre croonere sang Gilberto uten vibrato og ofte med vekt på off-beat-fraseringer. Et annet særtrekk var den lavmælte sangstilen. João sang med «snakkestemme» med munnen tett inntil mikrofonen, noe som var et radikalt brudd med den pompøse syngemåten som preget mye av populærmusikken. Den nye stilen preget av nærhet og intimitet var tydeligvis kjærkommen for musikkelskende ungdommer. Albumet Chega de Saudade ble en salgssuksess, og Gilbertos stil var kommet for å bli.

På 1960-tallet ble bossa nova lansert i USA gjennom turnéer og utgivelser, noe som førte til stor popularitet for sjangeren. I 1962 spilte Gilberto på en stor bossa nova-konsert i Carnegie Hall sammen med Antônio Carlos Jobim, Sérgio Mendes, Luiz Bonfá og flere andre brasilianske musikere. Ikke lenge etter begynte samarbeidet med jazzsaksofonisten Stan Getz som resulterte i det legendariske albumet Getz/Gilberto, utgitt i 1964. Her spilte Jobim piano, Milton Banana trakterte trommene og Astrud Gilberto sang på «The Girl from Ipanema» og «Corcovado». Kritikerne roste Gilberto både for bossa-grooven og den minimalistiske stilen. LP-en solgte i over to millioner eksemplarer og vant en Grammy som årets beste album. Albumet styrket Gilbertos berømmelse internasjonalt og bråstartet karrieren til Astrud Gilberto.

Gilberto snakket ikke engelsk, men det falt lett for ham å samarbeide med kjente amerikanske jazzmusikere som Stan Getz, Lena Horne og Herbie Mann. Gilbertos ekstreme gehør og musikalitet, kombinert med en god porsjon eksentrisitet, kunne være utfordrende for arrangører og samarbeids-partnere, og en tålmodighetsprøve for publikum – for eksempel når han krevde absolutt stillhet under konserter.

Gilberto har vunnet to Grammy-priser og er innlemmet i The International Latin Music Hall of Fame. Han var gift to ganger, først med Astrud Gilberto og deretter Miucha (søster av Chico Buarque), som begge gjorde karriere som sangere.

• Musikk i Brasil
• bossa nova
• jazz
• verdensmusikk