João Baptista da Silva Leitão de Almeida Garrett

João Baptista da Silva Leitão de Almeida Garrett var en portugisisk forfatter og politiker som skrev sine første arbeider under innflytelse av ny-klassisismen. Som liberaler ble han landsforvist 1823. Han dro først til England, der han ble sterkt inspirert av romantikerne, særlig av Byron og Walter Scott. Senere dro han til Frankrike.

I denne perioden skrev han de store nasjonale diktene Camões (1825) og Dona Branca (1826). Ved siden av Herculano regnes han som skaperen av den romantiske bevegelsen i portugisisk litteratur, og er fortsatt mye lest og studert. Han var en viktig samtidsdebattant gjennom sin journalistiske virksomhet og i sin kritiske prosa, for eksempel i tobindsromanen O Arco de Sant'Ana (1845 og 1850).

Han var svært interessert i folkelig kultur, og 1843–51 ble Romanceiro utgitt. Dette var en samling folkloristisk litteratur i tre bind.

Vel så viktig var hans arbeid for å gjenskape det nasjonale teateret, et oppdrag han fikk i 1836. Fra denne tiden har vi disse historiske skuespillene:

• Um Auto de Gil Vicente, 1838 (En historie om Gil Vicente)
• O Alfageme de Santarém, 1842 (Alfageme fra Santarém)
• Frei Luís de Sousa, 1844 (Broder Luís de Sousa, hans mest kjente skuespill)

I ettertid er han likevel best kjent for sin lyrikksamling Folhas Caídas fra 1853 (Falne blader) og prosaverket Viagens na Minha Terra fra 1846 (Reiser til mitt hjemsted), som fikk stor betydning for utviklingen av en moderne, skjønnlitterær, portugisisk prosa.