Faktaboks

Joyce Banda
Født
12. april 1950, Zomba, Malawi
Joyce Banda
.
Lisens: CC BY 2.0

Joyce Banda er en malawisk politiker som gikk inn i politikken i 1999 og ble parlamentsmedlem fra valgkretsen Zomba Malosa for regjeringspartiet United Democratic Front (UDF). Daværende President Bakili Muluzi utnevnte henne til minister for likestilling og samfunnstjenester. Som minister kjempet hun for å få vedtatt loven mot vold i hjemmet som det hadde tatt sju år å få gjennom. I 2004 be hun gjenvalgt for samme parti, men da Bingu wa Mutharika forlot UDF og dannet sitt eget parti – Democratic Progressive Party (DPP) – og ble president, slo Banda følge med ham og ble i 2006 utnevnt til utenriksminister selv om hun på det tidspunktet ikke var medlem av DPP. Som utenriksminister sørget hun for at diplomatiske forbindelser ble opprettet med Folkerepublikken Kina til fortrengsel for Taiwan. Siden den gang har Kina blitt en viktig bistandsgiver, særlig prosjekter innen infrastruktur, bl.a. ble parlamentsbygningen i hovedstaden Lilongwe finansiert med kinesisk bistand. Da den såkalte Minekonvensjonen ble signert i Oslo i desember 2007, ledet Banda, som utenriksminister, den malawiske delegasjonen til møtet.

Joyce Banda var visepresident i Malawi fra mai 2009, men forholdet til presidenten ble etterhvert anstrengt, bl.a. fordi Bingu wa Mutharikas yngre bror, Arthur Peter Mutharika, ble lansert som partiets presidentkandidat. Da den sittende presidenten Bingu wa Mutharika plutselig døde av hjerteinfarkt, rykket Banda automatisk opp som president og bekledde dette embetet fra 7. april 2012 til 31. mai 2014. Hun var Malawis første, og hittil eneste, kvinnelige president og den andre kvinnelige presidenten i Afrika (etter Ellen Johnson Sirleaf i Liberia).

Bakgrunn

Joyce Banda ble født i distriktet Zomba, i Malawis sørlige region. Hun vokste opp i Kenya og giftet seg med Roy Kachale som hun fikk tre barn med. De ble imidlertid skilt i 1981. Hun giftet seg på nytt med Richard Banda, tidligere høyesterettsjustitiarius, som hun fikk to barn sammen med. Joyce Banda har sin høyere utdannelse fra USA, Kanada og Italia. I 2013 fikk hun en æresdoktorgrad fra Jeonju University i Sør-Korea. Banda har vært profilert som kvinneaktivist med særlig engasjement for sosial bevisstgjøring samt utdanning for jenter og kvinner. Hun stiftet i 1989 National Association of Business og noe senere Joyce Banda Foundation, en stiftelse med hovedsete i Blantyre. Stiftelsen har blant annet fremmet utdanning for svakerestilte barn, herunder foreldreløse. Høsten 2014 finansierte stiftelsen utdanning etter videregående skole for i alt 1 300 studenter og for 3 500 elever i ungdomsskolen. Banda var fra mai 1999 medlem av parlamentet, og fikk i en periode som likestillingsminister en særlig god anledning til å videreføre sitt sosiale engasjement.

Visepresident

Banda fulgte med Bingu wa Mutharika da han brøt med tidligere President Bakili Muluzi og hans United Democratic Front (UDF), og stiftet Democratic People's Party (DPP) i 2005. Hun var partiets generalsekretær i DPPs første halvannet år og minister for likestilling og barns rettigheter. Banda var fra 2006 utenriksminister fram til valget i mai 2009 da hun ble Malawis første kvinnelige visepresident. Hun hadde denne stillingen fram til april 2012 da hun overtok som landets president.

Banda ble fra 2010 stadig mer marginalisert innen DPP og regjeringen. Da hun og enkelte andre ministre/sentrale tillitsmenn ikke ville signere en erklæring om at Bingu wa Mutharikas yngre bror, Peter Mutharika, skulle være partiets kandidat ved presidentvalget i 2014, ble Joyce Banda og flere andre ekskludert fra DPP.

Nytt parti

Formelt fortsatte Banda som visepresident etter eksklusjonen, men hun ble mer og mer fratatt muligheten til å utøve denne funksjonen på en verdig og konstruktiv måte. Etter måneders betenkningstid valgte hun å etablere et nytt politisk parti, People's Party (PP), som formelt ble registrert etter at Høyesterett hadde avvist regjeringens mange forsøk på å få stoppet registreringen. Partiet fikk tilslutning av flere tidligere ministre og sentralt plasserte tillitsmenn i DPP og det tidligere regjeringspartiet UDF. Forut for parlamentsvalget i 2019 stilte Banda først opp som kandidat under PPs paraply, men trakk sitt kandidatur før valgdagen.

President

Da president Mutharika brått døde i april 2012, gjorde mange av hans nærmeste ministre forsøk på å hindre Joyce Banda i å overta som president. Deres formelle argument var at hun var ekskludert fra regjeringspartiet DPP, men forsøket mislyktes ganske raskt da landets militære ledelse og deler av landets fremste juridiske apparat fremholdt at grunnlovens bestemmelser om visepresidentens rettigheter måtte respekteres. I hennes presidentperiode tok hun flere innenrikspolitiske initiativ. Hun ønsket å endre loven som forbyr homoseksualitet, men lyktes ikke. Hun fikk endret flaggets utseende tilbake til den opprinnelige utformingen fra uavhengigheten i 1964, et populært tiltak. Derimot var devalueringen av landets valuta på 33 prosent i forhold til den amerikanske dollaren, støttet av Det internasjonale pengefondet, meget upopulær fordi det økte prisene på landets importerte varer.

Den nye regjeringen innledet en prosess for å få avklart om det som skjedde kunne kalles forsøk på statskupp. Rettsvesenet arbeider imidlertid langsomt, og ingen dom ble avsagt før presidentvalget 20. mai 2014. Valgresultatet utpekte Arthur Peter Mutharika til president, med 36,4 prosent av stemmene.

Korrupsjonsskandalen Cashgate

Høsten 2013 opplevde president Banda sin hittil mest alvorlige økonomiske krise da omfattende korrupsjon (på folkemunne kalt Cashgate) ble avdekket innen sentraladministrasjonen. Budsjettdirektøren i Finansdepartementet ble skutt og forsøkt drept av ukjente gjerningsmenn fordi han angivelig ville avsløre navn på personer som var involvert i omfattende korrupsjon. Justisministeren i Joyce Bandas regjering, Ralph Kasambara og flere av hans nærmeste medarbeidere ble tiltalt for drapsforsøket, og Kasambara ble dømt til 13 års fengsel. Samtidig ble flere offentlig ansatte arrestert med store pengebeløp som de ikke kunne redegjøre for. Storbritannia, som er Malawis største giver, finansierte en rapport som i februar 2014 viste at det i perioden april–september 2013 ble stjålet offentlige midler i størrelsesorden 32 millioner dollar. Mistanken var imidlertid sterk om at Cashgate bare var en del av et samfunnsonde som hadde pågått over flere år.

Dette ble bekreftet da en bredt anlagt revisorgjennomgang av offentlig forbruk i Malawi for perioden 2009–2013 ble gjennomført. Den avslørte et udokumentert forbruk i størrelsesorden 3,5 milliarder kroner. Det er sannsynlig at underslag og mislighold av denne størrelsesorden også har berørt norsk bistand til Malawi. Cashgate-skandalen ble avslørt ikke lenge etter at de fremste giverne av bistand, heriblant Norge, som følge av regjeringsskiftet i landet hadde avsluttet den bistandsfrys som var innført som reaksjon på landets tidligere presidents stadig mer autoritære holdning og hans svekkelse av menneskerettigheter og så videre.

Antikorrupsjonsbyrået siktet etter hvert flere sentralt plasserte personer for betydelige underslag, blant annet i form av utbetalinger for varer som aldri var levert, og det ble slått fast at korrupsjon og andre former for tyveri av offentlige midler hadde funnet sted både under Bandas og forgjengeren Mutharikas styre. Underslag av offentlige midler er ingen ukjent foreteelse i Malawi, men når store beløp tilhørende staten ble funnet i biler og under madrasser, vakte det bestyrtelse hos malawiere flest.

Skandalen førte til at Norge og andre givere på nytt frøs deler av sin budsjettstøtte til Malawi, i alt 150 millioner dollar. Reduksjonen i bistand medvirket til at Verdensbanken i 2014 plasserte Malawi på bunn i sin oversikt over lands brutto nasjonalprodukt per innbygger.

Tidligere departementsråd i Departementet for turisme og kultur, var den første Cashgate-mistenkte som ble dømt. Hun fikk en dom på tre års fengsel for underslag av 160 000 dollar. Pengene var blitt overført til et privat selskap hun selv eide. Andre fikk strengere dommer. Om lag 70 personer fra offentlig virksomhet og næringsliv ble siktet for delaktighet i skandalen. Banda og hennes tilhengere avviste anklager om at hun også var involvert som politisk motiverte.

Bandas etterfølger, Arthur Peter Mutharika, arbeidet aktivt for at Storbritannia og andre givere skulle gjenoppta budsjettstøtten til Malawi, som etter skandalen ofte ble ytt gjennom ikke-statlige kanaler eller til statlige institusjoner med sterkere kontrollmekanismer.

Cashgate-skandalen bidro utvilsomt til at Joyce Banda, med bare 20,2 prosent av de avgitte stemmene tapte presidentvalget i mai 2014, og til at hennes parti, PP, bare ble det tredje største i parlamentet med 26 av i alt 193 mandater. Hennes påstand om valgfusk, og krav om ny opptelling av stemmene, ble avvist av landets høyesterett.

Etter at hun gikk av som president har Joyce Banda oppholdt seg i utlandet i lange perioder, men har i ulike sammenhenger, hjemme og på reiser, styrket sin innsats innen utdanning og sosial sektor. Under FNs generalforsamling lanserte hun et nytt initiativ: Joyce Banda Foundation International Africa Initiative (JBFI Africa) basert på fem pilarer: inntektsgenerering fra jordbruket, utdanning, helse, lederskap og rettighetsspørsmål. Organisasjonen navn er senere forenklet til Joyce Banda Foundation International.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg