José Ortega y Gasset

Faktaboks

José Ortega y Gasset
Uttale
årtˈeγa i gasˈet
Født
9. mai 1883, Madrid, Spania
Død
18. oktober 1955, Madrid, Spania
José Ortega y Gasset på 1920-tallet
José Ortega y Gasset på 1920-tallet
Av .
Lisens: Falt i det fri (Public domain)

José Ortega y Gasset var en spansk filosof, essayist og politiker. Han arbeidet i løpet av første halvdel av 1900-tallet – en periode preget av Spanias skiftende landskap mellom monarki, republikanisme og diktatur. I dag blir han ansett som en av de mest innflytelsesrike filosofene som er født i Spania, kjent for sin tenkning om blant annet perspektivisme, individets frihet og forholdet mellom individ og samfunn. I starten av hans filosofiske karriere var han inspirert av nykantianismen, men etter hvert tok fenomenologi og eksistensialisme over som inspirasjonskilder.

Han kom fra en velutdannet og innflytelsesrik overklassefamilie, som var aktive i mediebransjen og i stor grad var preget av liberale verdier. Dette omfavnet Ortega y Gasset, som tok en doktorgrad og ble innvalgt i det spanske senatet.

I 1910 ble Ortega y Gasset professor i metafysikk. Syv år senere startet han den liberale avisen El Sol, for så å bli valgt inn til i det spanske parlamentet i 1930, hvor han ledet gruppen Agrupación al Servicio de la República. Denne var bestående av en rekke intellektuelle og var svært betydningsfull i opprettelsen av den spanske republikken med å støtte den sosialistiske regjeringsplattformen.

Ved utbruddet av borgerkrigen i 1936 forlot han landet i eksil, med tidvise opphold i Buenos Aires, Frankrike og Portugal, for så å komme periodevis tilbake til Spania fra 1945, før han til slutt bosatte seg i Madrid fra 1948. Her stiftet han Instituto de Humanidades, hvor han foreleste.

Nesten hele hans produksjon består av essayer og artikler. I 1921 utkom España invertebrada, en samling betraktninger over det moderne Spanias forfall. I La deshumanización del arte e Ideas sobre la novela (1925, norsk oversettelse av første del, Kunsten bort fra det menneskelige, 1949) analyserer og til dels forsvarer han den moderne kunstens tendens bort fra realismen og inn i det abstrakte og rent formale. Hans mest kjente verk er La rebelión de la masas (1930, norsk oversettelse Massenes opprør, 1934), hvor massementaliteten fremstilles som den vesterlandske kulturens største fare. Som leder av tidsskriftet og forlaget Revista de Occidente bidro han til å gjøre europeisk åndsliv kjent i Spania. Blant hans verker bør også nevnes hans ufullendte La idea de principio en Leibniz y la evolución de la teoría deductiva (1958).

Biografi

José Ortega y Gasset var sterkt påvirket av sitt tidlige møte med journalistikk, noe som utvilsomt preget hans skrivestil. Hans bestefar var grunnleggeren av avisen El Imparcial, og hans far ble senere direktør. Ortega y Gassets familie tilhørte det liberale og velutdannede borgerskapet, og de var opptatt av liberale verdier. Familiens politiske visjoner og deres engasjement i journalistikken hadde tydelig innflytelse på Ortega y Gasset, og dette preget både hans forfatterskap og politiske engasjement.

I løpet av oppveksten fikk Ortega y Gasset undervisning av jesuittprester i Málaga fra 1891 til 1897. Deretter studerte han ved Deusto i Bilbao fra 1897 til 1898, og til slutt ved Complutense fra 1898 til 1904, der han fullførte og oppnådde en doktorgrad i filosofi. Avhandlingen hans omhandlet historiefilosofi, et tema han senere utforsket grundig. Idet han var ferdig med avhandlingen, publiserte han også sin første avisartikkel. Året etter reiste han til Tyskland, der han bodde i to år og studerte i Leipzig, Nürnberg, Köln, Berlin og Marburg.

Da Ortega y Gasset returnerte til Spania i 1908, ble han utnevnt til professor i filosofi, logikk og etikk ved Escuela Superior del Magisterio i Madrid. I 1910 ble han utnevnt til professor i metafysikk ved Complutense Madrid, en stilling som tidligere var holdt av Nicolás Salmerón. Salmerón ble valgt til president for den spanske republikken i 1873 og avskaffet dødsstraff. Utnevnelsen styrket dermed Ortega y Gassets posisjon som en svært betydningsfull akademiker.

I 1910 giftet han seg med Rosa Spottorno Topete, og de fikk senere tre barn.

Politisk deltagelse og visjon

Ortega y Gasset ble valgt inn i parlamentet til den andre spanske republikken (1931–1939, se Spanias historie) som representant for provinsen León. Han støttet plattformen til sosialistiske og republikanske kandidater. I et politisk og sosialt fragmentert Spania var det vanskelig å få gjennomført de ønskede endringene, og Ortega y Gasset ble skuffet og forlot politikken. Kort tid etter brøt Den spanske borgerkrigen ut, og Ortega y Gasset valgte å flykte til Argentina. Han bosatte seg i Buenos Aires i to år før han bestemte seg for å vende tilbake til et krigsherjet Europa i 1942.

Etter sin tilbakekomst til Spania uttrykte Ortega y Gasset ofte sin fiendtlighet mot Franco-regimet privat. Han uttalte at regimet ikke fortjente noens tillit og at hans visjon var «uforenlig med Franco».

Massens opprør

En av Ortega y Gassets mest kjente verk er La rebelión de la masas (1930), som ble oversatt til norsk som Massenes opprør i 1934. I denne boken forsvarer han tydelig liberalistiske verdier mot angrep fra både kommunismen og høyrepopulister. Han beskriver fryktelige scenarier, inkludert «kollektivt tyranni» og «kollektiv middelmådighet», og peker på hvordan massementaliteten utgjør en trussel mot individualitet, fri tenkning og minoriteters rettigheter.

Ortega y Gasset var en motsetningsfylt aktør. Han var åpen for visse sosialistiske ideer og roste blant annet Pablo Iglesias Posse. Videre avviste han spansk konservatisme og hadde mistro til monarkiet og den romersk-katolske kirken. Samtidig ble noen av hans politiske ideer ansett som antidemokratiske og konservative. Særlig Massenes opprør betraktes som en klassiker innen moderne konservatisme.

På grunn av sine motsetninger og det faktum at hans politiske ståsted var uklart, ble Ortega y Gasset misbrukt av viktige politikere. For eksempel kan det antas at José Antonio Primo de Rivera, sønnen til militærdiktatoren Miguel Primo de Rivera og grunnleggeren av Falange, det spanske fascistpartiet, inkorporerte og tilpasset Ortega y Gassets politiske filosofi for å legitimere sitt eget politiske prosjekt.

Ortega y Gasset valgte å være taus om visse spørsmål som den spanske borgerkrigen, Adolf Hitler og nazismen, noe som har skapt kontroverser. Dette synes å ha bidratt til depresjon, dårlig helse og redusert produktivitet i hans forfatterskap mellom 1936 og 1955.

Filosofi

I sitt filosofiske arbeid tok Ortega y Gasset for seg en rekke ulike temaer som alle er knyttet til hans forståelse av samfunnet og menneskets eksistens.

Individuell frihet er et særdeles viktig tema i hans filosofi. Ortega y Gasset hevdet at virkelig frihet er mer enn frihet fra ytre begrensninger, men inkluderer den indre friheten til å beskjeftige seg med introspeksjon og selvransakelse og dermed få en dypere forståelse av egne verdier, ønsker og oppfatninger som gjør det mulig å opptre som et virkelig autonomt og autentisk selv. Han kalte utøvelsen av denne indre friheten for «vital fornuft».

«Jeg er jeg og mine omstendigheter» er et uttrykk som går igjen i flere av Ortega y Gassets tekster. Dette skal forstås som et uttrykk for ideen om at mennesker både er individuelle 'selv' eller 'jeg', samtidig som de alltid er forbundet med sine omgivelser og får sin identitet gjennom denne forbindelsen. Videre tenkte Ortega y Gasset at menneskelivet – som ifølge ham er menneskets ultimate virkelighet – har en dobbel karakter i den forstand at den inkluderer både psykologiske og fysiologiske/biologiske faktorer.

Selv om han ikke omfavnet alle dens elementer, hadde fenomenologi i tradisjonen etter Edmund Husserl og Max Scheler en sentral betydning for Ortega y Gassets filosofi. Dette er særlig tydelig i hans tenkning om intersubjektivitet, hvor en grunntanke er at menneskelige subjekter ikke er isolerte, men dypt sammenvevd med andre menneskelige subjekter. Menneskets eksistens er med andre ord essensielt preget av sosiale faktorer.

Et viktig element i Ortega y Gassets filosofiske tenkning er perspektivisme. Perspektivisme skal her forstås som tanken om at hvert individ, hvert samfunn og hver historiske epoke begriper virkeligheten fra et perspektiv som er formet av forståelsesmåtene som individet, samfunnet eller epoken har til sin disposisjon. Disse ulike perspektivene er ifølge Ortega y Gasset alle gyldige som tolkninger av den samme «horisonten» og bidrar dermed til å forene virkelighetens forskjellige aspekter.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg

Fagansvarlig for Fenomenologi

Thomas Netland
Universitetslektor i filosofi, Universitetet i Agder