Faktaboks

Josef Anton Stammel
Uttale
stˈammel
Født
1695, Graz
Død
21. desember 1765, Admont
Josef Stammel: Dvergpasjen Oswald Eyberger, 1740-45, lindetre. Kunsthistorisches Museum, Stift Admont, Steiermark
.
Lisens: CC BY SA 3.0

Josef Stammel var en østerriksk billedhugger fra senbarokken som arbeidet først og fremst i lindetre, men også i andre materialer som voks og stein. I perioden 1718–1725 var han på studiereise til Italia der han besøkte Venezia, Bologna, Padova, Milano, Roma og Napoli. Fra 1726 hadde han størsteparten av sin virksomhet ved Benediktinerklosteret Admont i Steiermark, som klosterets egen skulptør og utførte der en rekke hovedverk.

Verkene til Stammel var inspirert av den italienske kunsten han studerte på sin Italiareise, en stil han kombinerte med tysk/østerriksk renessanse og barokk til sitt eget selvstendige uttrykk. Stilen hans har trekk fra blant annet arbeidene til Dürer og Bernini. Figurene til Stammel viser sterke følelser gjennom et levende kroppsspråk med mye bevegelse.

Verk for Benediktinerklosteret Admont

Josef Stammel: Helvete. En av skulpturene fra De fire siste ting, 1755-60. Biblioteket i Benediktinerklosteret Admont, Steiermark
.
Lisens: CC BY SA 3.0

Stammel hadde en omfattende produksjon for klosterets bibliotek med 16 skulpturer, 2 relieffer og 60 byster av diverse berømtheter som fortsatt pryder bokhyllene.

En eiendommelig portrettstatue i naturlig størrelse av Dvergpasjen Oswald Eyberger, er et verk av Stammel fra 1740–1745, skåret i lindetre. Det er en naturtro og svært detaljert gjengivelse av dvergen Eyberger, som var pasje for abbeden ved klosteret.

I 1755–1760 laget Stammel fire allegoriske figurer, De fire siste ting (Døden, Dommen, Himmelen og Helvete),skåret i lindetre og malt slik at overflaten ser ut som metall. Figurene har dramatiske gester og mange detaljer. Fremstillingen av Helvete er et av de mest uttrykksfulle og mektigste verkene til Stammel. En fordømt sjel i form av en naken mann rir på et makabert uhyre, halvt dyr, halvt menneske, omgitt av flammer. Ansiktet viser både redsel og sinne. Verket er tydelig inspirert av Dürers og Berninis stil. De fire skulpturene ble cirka 1800 flyttet til klosterets bibliotek og erstattet det svært komplekse verket Universum (Universet), som Stammel utførte samtidig med De fire siste ting. Verket besto av en stor mengde figurer og relieffer og skulle være en slags skulpturell gjengivelse av tidens kunnskap og viten. Universet ble totalt ødelagt under en brann i 1864.

Andre verk

Hovedalteret i St. Martin Slottskirke, Graz, er et verk av Stammel fra 1738–1740. Det er i typisk barokk stil med et mangfold av figurer der tre legemsstore hester utgjør en dominerende del.

Stammel laget cirka 1750, flere statuer for Pfarrkirche Kalwang, Steiermark, til høyalteret og langs veggene i koret. I samme kirke er det også en særegen julekrybbe av Stammel.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg